Redigerer Lillesand–Flaksvandbanen (avsnitt)

== Historie ==
LFB var en smalsporet bane, uten tilknytning til annen hovedjernbanestrekning. Lokalt ble den kalt «Tertitten», og regnet som en [[tertiærbane]] med offentlig støtte og et begrenset trafikkgrunnlag. 

Banens hovedformål var transport av tømmer fra Tovdalsvassdraget og ut til kysten for videre eksport over sjø. Hvis tømmeret isteden hadde blitt fløtet videre nedover ville det treffe saltvann ved utløpet i Topdalsfjorden, og konsekvensene kunne være bl.a. krepseangrep. Banen var den den første for alminnelig bruk som ble åpnet i Agder-fylkene. Den første planleggingen startet tidlig i 1870-årene, da «Lillesand Jernbanekomité» ønsket å forbedre transporten av tømmer mellom nabobygdene og kysten.

I desember 1884 tok [[amtmann]]en i [[Nedenes]] opp spørsmålet om bygging av en ny jernbane med Indredepartementet. Etter dette ble «Komitéen for tertiær Jernbaneanlæg Lillesand-Flaksvand» utpekt. Den første vurderingen av trasévalg ble gjort i 1886. 

Forslag om bygging av banen ble fremlagt for Stortinget 7. mars 1889 og vedtatt 22. juni 1891.<ref>[http://avtrykk.no/pa-smale-spor-fra-birkeland På smale spor fra Birkeland], ''Avtrykk.no'', 22.04.2016</ref> Ved kongelig resolusjon av 31. august 1891 fikk «Det interkommunale Selskabet Lillesand-Flaksvandsbanen» [[konsesjon]] for 30 år, fra 4. juni 1896. Siden ble det gitt syv nye konsesjoner for ulikt antall år.

Byggingen av LFB kostet 537 350 kroner. Finansieringen skjedde i all hovedsak ved aksjetegning og tilskudd fra staten, Nedenes amt og ulike kommuner: Aksjekapitalen var på kr 417&nbsp;350, med følgende fordeling: Staten kr 100&nbsp;000, Nedenes amt kr 20&nbsp;000, [[Lillesand]] kommune kr 181&nbsp;500, [[Birkenes]] kommune kr 60&nbsp;000, [[Vestre Moland]] kommune kr 28&nbsp;700,  [[Herefoss]] kommune kr 13&nbsp;300, [[Mykland]] kommune kr 9&nbsp;500, [[Vegusdal]] kommune kr 3&nbsp;500 og private i [[Åmli]] kr 850. I tillegg gav staten et tilskudd på kr 100&nbsp;000 og Nedenes amt et tilskudd på kr 20&nbsp;000. Siden gav Lillesand kommune et lån på kr 55&nbsp;000 og staten et rente- og avdragsfritt lån på kr 37&nbsp;000. 

Bygging av banen ble utført av norske og svenske anleggsarbeidere, såkalte [[rallar]]e. Alt arbeidet ble utført ved håndkraft og av hjelpemidler hadde steinhoggerne [[spett]], [[slegge]], [[feisel]], minebor, sprengstoff, spade og trillebår. Arbeidet ble ledet av anleggsingeniør Nicolay N. Sontum fra Bergen.  

Den ferdigbygde banestrekningen, stasjonene og materiell, ble besiktiget av Arbeidsdepartementet 21. mai 1896. 

LFB ble åpnet av statsråd [[Peder Nilsen]] den 3. juni 1896. 

LFB hadde 13 ansatte: 1 driftsbestyrer (også stasjonsmester i Lillesand), 3 stasjonsmestere, 2 [[lokomotivfører]]e, 2 konduktører, 2 [[fyrbøter]]e, 1 [[lokomotivpusser]] og 2 banevoktere. Driftsbestyrere var: Bernt Siegvardt Ruud (1896–1900), Halvdan Holst (1900–13), Nils Rosenberg (1913–19), Arent Monrad Knudsen (1919–48) og Odd Johannessen (1948–56).

I 1900 ble 38% (13 000 [[tylft]]er) av alt tømmer fra [[Tovdalselva]] fraktet med LFB til Lillesand. LFB fraktet også torvballer produsert på [[Myhre Torvstrøfabrik]] fra Tveide stasjon til Lillesand.<ref>[http://avtrykk.no/torvstrofabrikken-pa-tveide Torvstrøfabrikken på Tveide], ''Avtrykk.no'', 02.07.2018</ref> Persontrafikken gikk raskt nedover og ble fra 1928 for det meste overført til egne busser drevet av LFB. 

Selskapet ønsket å avvikle driften fra 1. juli 1953, men da det eneste lokomotivet som var i drift, lokomotiv nr 1 "LILLESAND", forfalt til hovedrevisjon (HR) den 15. juni, ble dette datoen for det siste toget. Selskapet hadde forberedt overføring av tømmertransporten til egne lastebiler, og fikk av departementet anledning til å gjennomføre et prøveår, med jernbanens statsbidrag, frem til 1. juli 1954. Biltransporten falt heldig ut, og på generalforsamlingen den 29. desember 1954 ble det gjort endelig vedtak om nedleggelse. Deretter ble skinnegangen og det rullende materiell frembudt til salgs. Tilslaget gikk til skraphandler Arne Bakke i Oslo for 105.000 kroner. Skinnegangen ble deretter demontert og det rullende materiellet hugget opp. Etter avvikling av jernbanedriften fortsatte LFB som transportselskap med rute- og lastebiler frem til 1968. Traseen fulgte stort sett dagens [[fylkesvei 402]].

På 2000-tallet ble det opprettet et nytt selskap med formål å bevare restene av banen, formidle dens historie, og på sikt gjenoppbygge deler av banen. Selskapet heter også Lillesand-Flaksvandbanen AS, og er eid av fire aksjonærer: Vestre Moland og Lillesand historielag, Lillesand kommune, Birkenes historielag og Birkenes bygdemuseum<ref>{{Kilde www|url=https://w2.brreg.no/enhet/sok/detalj.jsp?orgnr=917526532|tittel=Brønnøysundregisteret|besøksdato=2024-06-04}}</ref>. Selskapet eier Tveide stasjon i Birkenes, samt har arbeidet med stasjonsområdet i Lillesand, har bevart (på lager) vognhallen fra Lillesand stasjon, og arbeider med restaurering av banens gamle melkerute (kombinert buss/lastebil)<ref>{{Kilde www|url=https://www.lp.no/nyheter/i/LlK2gx/vi-blir-ferdig-til-17-mai-men-vi-sier-aldri-hvilket-aar|tittel=Melkeruta|besøksdato=2024-06-04}}</ref>. I mai 2024 begynte man å legge spor på Tveide stasjon med skinner fra den opprinnelige banen<ref>{{Kilde www|url=https://www.facebook.com/groups/745410522253763/?hoisted_section_header_type=recently_seen&multi_permalinks=7346127565515326|tittel=Om skinnelegging 2024|forfattere=Carl Frederik Thorsager}}</ref>.