Redigerer Lillesand (avsnitt)

==Historie==

=== Vestre Moland kirkesogn ===
Steinkirken ved Møglestu var senter for Vestre Moland kirkesogn, og bygningen er sannsynligvis fra slutten av [[1100-tallet]]. Den har senere blitt påbygd; kun murdelen er opprinnelig. Kirkesognet nevnes først i middelalderbrev fra 13. desember 1347. Der nevnes nemlig Modgulandar kirkiu sokn.

Vestre Moland hørte sammen med Høvåg og Lillesand sammen i ett sokn inntil Høvåg ble eget prestegjeld ved kongelig resolusjon 25.02.1860. Gårdene Vatne, Ådnevig, Eftevåg, Grønnevoll og Romstøl ble ved res. av 31.08.1861 overført fra Høvåg sokn til Randesund sokn i Oddernes prestegjeld. Ved kongelig resolusjon 18.12.1886 ble også Lillesand eget kirkesokn. Ordningen trådte i kraft i 1889 da Lillesand fikk egen kirke. Ved kongelig resolusjon 27.06.1975 ble Høvåg igjen lagt under Vestre Moland prestegjeld.

1. januar 1962 ble Høvåg sokn, Vestre Moland sokn og Gitmark gårdene i Eide slått sammen med Lillesand sokn.

Kirkegården har tidligere hatt to gravsteiner eller kistelokk fra middelalderen, men den ene ble ødelagt i mellomkrigstiden. Den andre er fortsatt å finne ved sørveggen, og er skjoldformet med et kors i relieff på. Steinen tilhører den romanske stilen.

===Sand skipreide===
I middelalderbrev nevnes ''Sands skipreide'' på Agder; [[skipreide]] var et geografisk område som hadde plikt til å utstyre ett leidangsskip i ufredstider. Stedsnavn som Vardåsen og Vardeheia vitner om leidangsordningens tilstedeværelse. Trolig har Sands skipreide bestått av kirkesognene Vestre Moland, Høvåg, Birkenes og Eide, jfr. brev i Diplomatarium Norvegicum og yngre kilder.

=== Lillesand by ===
På gården Møglestus grunn vokste strandstedet Sanden fram på begynnelsen av 1600-tallet som utskipningssted for tømmer. Den første innbygger nevnt i skriftlige kilder er Jens smed, som i 1610 er nevnt i en skatteliste. Før Kristiansands grunnleggelse het strandstedet Sanden.<ref>{{Kilde www|url=https://snl.no/Lillesand|tittel=Lillesand|besøksdato=2016-09-06|dato=2016-04-15|utgiver=[[Store norske leksikon]]}}</ref> Dette var grunnet ladestedets beliggenhet ved Sandsbekkens utløp; hele Lillesand ligger på sand. Det nåværende navnet ble innført for å skille mellom disse to naboene.

Byen vokste sakte gjennom 1600- og 1700-tallet, men det var på 1800-tallet at veksten tok til for alvor.

Lillesand fikk begrensede [[ladested]]srettigheter ved lov av 17. august 1821<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1878 | tittel = Storthings-efterretninger | utgivelsessted = xx# | forlag = Jacob Dybwad | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013042608044 | side = 107}}</ref><ref>[http://www.nb.no/nbsok/nb/352094e74bf89f41bbe31bb58e87a5ca?index=2#419 Amund Helland: Norges land og folk.] Nedenes amt. Lillesand ladested. 1904</ref>. I 1830 ble den første faste grenseoppgang mellom Lillesand og det omliggende [[Vestre Moland]] foretatt, og noen av grenseboltene kan fortsatt ses i terrenget. Ved lov av 25. mai samme år fikk byen fulle handelsretter som ladested, og hadde omkring 300 innbyggere.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1989 | tittel = kirke for byen | isbn = 8299193508 | forlag = Menighetsrådet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016033008094 | side = 17}}</ref>

Store deler av Lillesand sentrum er omfattet av [[NB!-registeret]], en liste over bymiljøer i Norge som har nasjonal kulturhistorisk verneinteresse.<ref>{{Kilde www|url=http://nb.ra.no/nb/index.jsf|tittel=Riksantikvarens hjemmesider|besøksdato=2013-12-25|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140106083138/http://nb.ra.no/nb/index.jsf|arkiv-dato=2014-01-06|url-status=død}}</ref>