Redigerer Likbrenning (avsnitt)

==Kremasjon i Norge==
I store deler av bronse- og [[jernalder]] var likbrenning vanlig i Norge, jfr [[arkeologi]]ske [[utgravning]]er av [[branngrav]]er. Fra [[1000-tallet]] ble det stadig mer uvanlig, fordi [[kristendom]]men tradisjonelt har vært negativ til likbrenning.

På 1800-tallet var kremasjon en viktig kampsak for [[fritenker]]bevegelsen i Europa. Det fantes egne likbrenningsforeninger både i Norge, Danmark og Tyskland. Bergens Likbrendingsforening arbeidet for saken fra [[1893]], de første årene ledet av arkitekt [[Schak Bull]]. Likbrenningsloven (''Lov om Ligbrænding'')<ref>[https://lovdata.no/dokument/NLO/lov/1913-05-03 ''Lov om Ligbrænding'', lovdata.no]</ref> var en av Europas mest liberale lover på dette området. De første årene måtte likevel de døde sendes til [[Göteborg]] for å kremeres. [[Bergen]] fikk Norges første krematorium i [[1907]], beliggende i bydelen [[Møllendal]] og tegnet av arkitekt Schak Bull i [[1906]]. Foreningens [[arkiv]] 1893-1914 oppbevares ved [[Bergen byarkiv]].<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/oppslagsverket/2002/06/11/kremasjon/ «Kremasjon»,] [[Bergen byarkiv]]</ref> [[Oslo]] fikk sin første kremasjonsovn i [[1909]].<ref>[https://fagbladet.no/nyheter/yngve-sier-sjelden-hva-han-jobber-med--da-ma-jeg-forklare-resten-av-kvelden-6.91.1030420.9d5a3f8528 Kathrine Geard: «Yngve sier sjelden hva han jobber med», ''Fagbladet'' 16. mars 2024]</ref>

Kremering av en menneskekropp ved rundt 1&nbsp;100°C, og tar rundt 75 minutter. [[Treverk]] [[selvantennelse|selvantenner]] mellom 3-400°C, slik at kisten antennes når den er på vei inn i ovnen. [[Metall]] fra [[protese]]r og annet fjernes før [[knokkel]]rester kvernes til aske og helles i en urnen. Vekten av asken etter en voksen person er rundt 3-4 kilo. Røyk fra kremasjon som slippes ut ufiltrert, kan inneholde [[kvikksølv]] fra [[amalgam]]fyllinger, i tillegg til sot, støv og [[tjære]]stoffer. Kremasjon koster det halve av kistebegravelser både foretablering og drift. Pårørende er sjelden til stede, men blant [[sikh]]er er dette påbudt. I Norge er det ingen formell [[utdanning]] i å foreta kremasjon, selv om det finnes åtti krematører i Norges 26 krematorier, og nabolandene har slik utdanning.<ref>[https://fagbladet.no/nyheter/yngve-sier-sjelden-hva-han-jobber-med--da-ma-jeg-forklare-resten-av-kvelden-6.91.1030420.9d5a3f8528 Kathrine Geard: «Yngve sier sjelden hva han jobber med», ''Fagbladet'' 16. mars 2024]</ref>

I 2008 var andelen kremerte av døde nordmenn 35 prosent,<ref>[http://www.ssb.no/aarbok/tab/tab-245.html ''Statistisk årbok]</ref> i [[2022]] økt til 47,9 prosent, men lang avstand til nærmeste krematorium mange steder er trolig til hinder for videre vekst. Til sammenligning kremeres 86,8 prosent i [[Danmark]], og i [[Japan]] 99,97 prosent.<ref>[https://fagbladet.no/nyheter/yngve-sier-sjelden-hva-han-jobber-med--da-ma-jeg-forklare-resten-av-kvelden-6.91.1030420.9d5a3f8528 Kathrine Geard: «Yngve sier sjelden hva han jobber med», ''Fagbladet'' 16. mars 2024]</ref>

=== Lovregulering ===
I dag reguleres kremasjon i ''lov om kirkegårder, kremasjon og gravferd'' («gravferdsloven»)<ref>{{Kilde www
| utgiver=[[Lovdata]]
| forfatter=
| utgivelsesdato=1996-06-07
| tittel=Lov om kirkegårder, kremasjon og gravferd (gravferdsloven)
| url= http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/all/nl-19960607-032.html&emne=kremasjon&
| besøksdato=11. oktober 2006 
| kommentar=
}}</ref> fra 7. juni [[1996]] og ''[[forskrift]] til lov om kirkegårder, kremasjon og gravferd'' («gravferdsloven»)<ref>{{Kilde www
| utgiver=[[Lovdata]]
| forfatter=
| utgivelsesdato=1997-01-10
| tittel=Forskrift til lov om kirkegårder, kremasjon og gravferd (gravferdsloven)
| url=http://www.lovdata.no/for/sf/sf-19960607-032.html
| besøksdato=25. juli 2013 
| kommentar=
}}</ref> fra 10. januar [[1997]].

Asken fra den kremerte samles i en askeurne som normalt settes ned på offentlig kirkegård eller gravplass. Oftest skjer dette i en egen seremoni som kan gjennomføres med eller uten kirkelig medvirkning.

På 2000-tallet har innføring av strengere utslippskrav for krematorier<ref>[http://www.lovdata.no/for/sf/md/td-20040601-0931-038.html Forurensningsforskriften, kapittel 10], [[Lovdata]]. Besøkt 25. juli 2013.</ref> gjort det nødvendig å oppgradere mange kremtorieanlegg i Norge. En rekke krematorier drev i flere år på dispensasjon med et tak på 200 kremasjoner i året, før de ble enten nedlagt eller oppgradert. Det har skjedd en konsolidering av kremasjonsvirksomheten i færre krematorier. Typisk i så måte er situasjonen i [[Vestfold]], der krematorier i fire byer ([[Horten]], [[Tønsberg]], [[Sandefjord]] og [[Larvik]]) er nedlagt, mens det nyåpnede [[Vestfold krematorium]] utfører kremasjonstjenester for hele fylket.