Redigerer Lidia Menapace (avsnitt)

==Biografi==
Brisca, som mot slutten av krigen ble med i [[den italienske motstandsbevegelse]] og overbragte beskjeder og ordre mellom forskjellige partisanceller, studerte [[litteraturvitenskap]] i [[Milano]] ved [[Università Cattolica del Sacro Cuore|Università Cattolica]], og tok eksamen i 1945. Etter å ha giftet seg med legen Nene Menapace flyttet hun i 1951 til Bolzano. 

Der representerte hun [[Democrazia Cristiana]] fra 1946 til 1960 i kommunerådet. I 1964 stilte hun som kandidat for samme partiliste og ble innvalgt i [[Consiglio della Provincia autonoma di Bolzano]] (Trentino-Sørtirols Landråd), og kunne som første kvinne ved siden av [[Waltraud Gebert-Deeg]] i Sørtirols landdag. Fra  1965 til 1969 var hun landråd for sosialvesen og helse i kabinettet ''Magnago&nbsp;II''. 

Hun ble etterhvert tiltrukket av [[marxismen]] og var med på å grunnlegge den venstreorienterte dagsavisen ''[[Il Manifesto]]''. Dette førte til at hennes karriere som dosent ved ''Università Cattolica'' tok slutt, og til brudd med ''Democrazia Cristiana''. Samtidig engasjerte hun seg i sekstiåtterbevegelsen og begynte en hektisk virksomhet som publisist.

I 1972 publiserte hun boken ''Per un movimento politico della liberazione della donna''; med den inntok hun en ledende rolle i italiensk [[feminisme]].<ref name="clementi" /> Hennes partipolitiske aktivitet som troende kristen spredte seg inn i det venstrepolitiske miljø; hun tilhørte blant annet ''[[Democrazia Proletaria]]''. 

I boken ''Nonviolenza. Le ragioni del pacifismo'' (2004) beskrev Lidia Menapace sammen med [[Fausto Bertinotti]] og [[Marco Revelli]] nødvendigheten av at kommunismen/sosialismen vendte seg bort fra forestillingen om en væpnet revolusjon, og istedet engasjerte seg for pasifismen. 

I 1980-årene var Menapace medlem av [[Roma]]s kommuneråd. Fra 2006 til 2008 representerte hun som [[Senato della Repubblica|senator]] gor det eurokommunistiske [[Partito della Rifondazione Comunista]] i [[det italienske parlament]]. 

I 2018 gikk hun med til å stille til Senatet for partiet [[Potere al Pololo!]], men partilisten maktet ikke å komme over sperregrensen på tre prosent, og dermed ble hun ikke valgt.<ref>{{cite news
|url = https://www.salto.bz/it/article/15012018/inesauribile-menapace
|titolo = Inesauribile Lidia. La storica femminista e partigiana Menapace si candida con Potere al popolo. "È la lista che meglio interpreta ciò che spero". Acerbo (PRC): "Una bellissima notizia"
|autore = Sarah Franzosini
|pubblicazione = Salto•bz. Il portale d’informazione e social network altoatesino
|data = 15. januar 2018
|accesso = 16. januar 2018
}}</ref>

I 2019 utnevnte selskapet Politika henne til Sør-Tirols «årets politiske personlighet» for året 2018.

Menapace døde den 7. desember 2020 i Bolzano av [[covid-19]], i en alder av 96 år.<ref>[https://www.agi.it/cronaca/news/2020-12-07/morta-lidia-menapace-aveva-96-anni-10575975/ È morta di Covid Lidia Menapace, aveva 96 anni]</ref>