Redigerer Lesing (avsnitt)

==Typer==
[[Fil:Voskresnoye chteniye v selskoy shkole.jpg|thumb|En offentlig søndagslesning i en russisk landsbyskole på 1800-tallet. Maleri av [[Nikolai Bogdanov-Belsky]] fra [[1895]].]]

Man skiller ofte mellom flere typer lesing, som varierer etter formålet:

* Skumlesing: Når man ønsker å få overblikk over en tekst. Fanger særlig opp overskrifter, uthevede ord og begynnelsen av avsnitt.
* Punktlesing: Fokuserer på spesielle punkter i teksten, f.eks. i en rutetabell eller en kokebok.
* Nærlesing: Grundig lesing av teksten, når man ønsker å fordype seg i den. 
* Fornøyelseslesing: Når man ønsker å hygge seg med en tekst. Kan ofte variere mellom nærlesing og skumlesing.

I tillegg kan en snakke om stillelesning, det vil si å lese «inne i seg», og høytlesning. I antikken var det vanlig å lese høyt, det vil si gi lyd til tegnene, også når en leste for seg selv. Gamle [[bibliotek]]er var derfor preget av mumling og lyder. Høytlesning ble også brukt for å dele innholdet i brev og bøker med andre. I dag er høytlesning særlig forbundet med å lese for barn eller med [[opplesning]]er i [[radio]] og [[lydbøker]].