Redigerer Leo McCarey (avsnitt)

== Biografi ==
McCarey begynte sin filmkarriere som assisterende filmregissør til [[Tod Browning]] i 1920, men hans ferdigheter kom først fram i [[Hal Roach]]s filmselskap, Hal Roach Studio, på slutten av [[1920-tallet]]. Han ble ansatt av Roach i 1923 da han skrev vitser for ''Our Gang''-serien og for andre filmstjerner. Deretter produserte og regisserte han [[kortfilm]]er, inkludert en serie med oppfinnsomme og løsslupne to-rullere med [[Charley Chase]]. Det var hos Roach at McCarey satte sammen [[Stan Laurel]] og [[Oliver Hardy]] til «Laurel & Hardy» ([[Norge|norsk]] «[[Helan og Halvan]]») for første gang, og dermed skapte en av de mest varige komikerduoene gjennom alle tider. Hans eneste offisielle kreditering som regissør var ''We Faw Down'' (1928), ''[[Liberty (film)|Liberty]]'' (1929) og ''Wrong Again'' (1929), men han skrev også mange filmmanus. I løpet av 1929 ble han visepresident for produksjonen for hele filmselskapet.
 
Da lydfilmen revolusjonerte filmindustrien gikk McCarey over til å regissere helaftens spillefilmer med mange av de største komiske talentene i samtiden, inkludert [[Eddie Cantor]] i ''Gutten fra Spania'', 1932; [[Brødrene Marx]] i ''[[Duck Soup]]'', 1933; [[W.C. Fields]] i ''Six of a Kind'', 1934; [[Mae West]] i ''[[Det er ingen synd]]'', 1934; og [[Harold Lloyd]] i ''Melkeveien'', 1936. Han vant sin første [[Oscar for beste regi]] for ''[[Hvor har du vært i natt?]]'' fra 1937, med [[Cary Grant]] og [[Irene Dunne]].
 
Utover hans forkjærlighet for komedie var McCarey en hengiven [[katolikk]] og dypt engasjert i sosiale saker. I løpet av [[1940-tallet]] endret hans filmarbeid seg i en mer alvorlig retning. McCarey var opptatt av de kamper som ennå ikke var kjempet for menneskelig verdighet etter at [[den andre verdenskrig]]en var vunnet. I 1944 gjorde han ferdig ''[[Vandre min vei]]'', en fortelling om en ungdommelig og foretaksom prest, Chuck O'Malley, spilt av [[Bing Crosby]]. Han ble belønnet med sin andre Oscar for beste regi for innsatsen. McCareys andel av overskuddet fra denne kassesuksessen ga han den høyeste rapporterte inntekten i USA for året 1944. Oppfølgeren, ''[[Klokkene i St. Mary]]'' (1945), som ble produsert av McCareys eget filmproduksjonsselskap, var tilsvarende suksessfull.
 
Etter [[Koreakrigen]] reagerte tilskuerne derimot negativt til en del av hans filmer, eksempelvis den anti-kommunistiske filmen ''My Son, John'' (1952) som tiltrakk seg få publikummere. Fem år senere var han derimot tilbake på toppen som medforfatter, produsent, og regissør av ''[[Stevnemøtet]]'', en klassisk romantisk komedie med Cary Grant og [[Deborah Kerr]]. Han fulgte opp denne suksessen med ''Rally 'Round the Flag, Boys!'' (1958), en komedie med [[Paul Newman]] og [[Joanne Woodward]]. Noen år senere regisserte han sin siste film, den dårlig mottatte ''Satan Never Sleeps'' (1962). 
 
McCarey døde den [[5. juli]] [[1969]] av [[emfysem]], og ble gravlagt i på kirkegården Holy Cross Cemetery i [[Culver City]] i [[California]]. Han har fått en stjerne på [[Hollywood Walk of Fame]].