Redigerer Leif Juster (avsnitt)

== Liv og arbeid ==
[[Fil:Sagenebrannstasjon_1.jpg|thumb|upright|Leif Juster ble født i [[Sagene brannstasjon]] i Kristiania (Oslo).]]
[[Fil:Sagenebrannstasjon_2.jpg|thumb|Minneplate på Sagene brannstasjon.]]

Juster ble født i [[Sagveien (Oslo)|Sagveien]] 23D, tredje etasje. Han var sønn av Just Nikolai Nilsen (f. 1867),<ref name=":0">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Leif Juster|url=http://nbl.snl.no/Leif_Juster|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2020-02-25|besøksdato=2022-04-30|språk=nb|fornavn=Svend Erik Løken|etternavn=Larsen}}</ref> formann på [[Sagene brannstasjon]] som lå inne i bakgården på Hjula Veverier, og Julie Amanda Gulbrandsen (1867–1945).<ref name=":0" /> Justers foreldre giftet seg i 1892,<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/abc528d788a280f3c5b2e079b9138404?page=1&searchText=%22Just%20Nikolai%20Nilsen%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2022-04-30|verk=www.nb.no}}</ref> Juster ble deres sjette barn.<ref name=":0" />

Juster ble gift med Johanne Marie (“Tullik”) Kingo Christensen i 1934,<ref name=":0" /> som også i flere år var hans sekretær og regnskapsfører. Ekteskapet oppløst i 1950.<ref name=":0" />

Ved starten av skuespillerkarrieren tok han navnet «Just-Nilsen», men ble tvunget til å bytte på slutten av 1930-tallet, og tok det konstruerte navnet «Juster».

=== Debut og elevtid ===
Leif Juster debuterte i [[Victor Bernau]]s ''Chat Noir høstrevy 1930'', i rollen som [[Haakon VII|Kong Haakon]].<ref name=":0" /> Året etter ble han elev ved [[Det Nye Teater|Oslo Nye Teater]], hvor han fikk kontrakt etter elevtiden. Parallelt med elevskolen leste han privat hos [[Alfhild Stormoen]]. Etter å ha prøvespilt for [[Det Nye Teater|Oslo Nye Teater]]s sjef [[Ingolf Schanche]] fikk han rollen som 70 år gammel butler i ''Teaterblod'' i [[1931]]. På rollelisten sto for øvrig kjente navn som [[Agnes Mowinckel]], [[Bertha Ræstad]] og [[Lillebil Ibsen]].

=== Tilbake til revyen ===
[[File:Juster Bernhoft.jpg|thumb|Leif Juster og skuespilleren [[Unni Bernhoft]] på [[Edderkoppen teater]] i Oslo i 1959{{byline|Leif Ørnelund / [[Oslo Museum]]}}]]
I januar 1934 vendte han tilbake til [[Chat Noir]] i sangfarsen ''George Washington jr.'' og ''På asfalten'', før han ble med Victor Bernau til [[Scala Teater]]. I revyen ''Det lysner litt'' spilte han blant annet sammen med [[Jens Book-Jenssen]]. Hans virkelige gjennombrudd hos kritikerne kom i Chat Noir-revyen ''Brøl Oslo'' i 1936. Her deltok også framtidige store navn som [[Arvid Nilssen]], [[Ernst Diesen]] og Kari Steen (senere [[Kari Diesen]]). Revyen skulle gå 267 ganger før den ble tatt av plakaten. I 1937 hadde han en fremtredende posisjon i ensemblet som spilte åpningsforestillingen ''Opp med teppet'' i Chat Noirs nye teaterbygning i [[Klingenberggaten]]. En forkortet versjon av forestillingen (''Teppet er oppe'') ble spilt sommeren og høsten 1937, med enkelte av de samme skuespillerne, blant annet Juster. Senere ble det den musikalske revyen ''Si det i toner'' og storsuksessen ''Sol i Høiden'', som gikk 150 ganger våren 1938. I 1939 deltok Juster i teatrets versjon av operetten ''Dollarprinsessen''. I ''Norrønafolket vil fare'', senere samme år, var han sinna mann og dum konstabel. I ''Tenk på noe annet'', med premiere i januar 1940, opptrådte han med glansnummeret «Swing-dilla». Justers siste Chat Noir-revy på mange år ble ''Orfeus i undergrunnen'', høsten 1940.  

På siste halvdel av 1930-tallet spilte han ofte den lange og rare i trespann med de korte og runde kollegene [[Einar Rose]] og [[Victor Bernau]]. Samarbeidet med Ernst Diesen slo godt an blant publikum, og duoen gikk under navnet ''Just og Dust''.
Juster hadde en del sangnummer i revyene, men spilte oftest endimensjonale karakterer som var dumme eller sinna.

=== Teaterstreik og Grini-opphold ===
Våren 1941 ble norske skuespillere tatt ut i [[streik]], i protest mot at kolleger ble presset til å fremføre nazistisk [[propaganda]] på radio. De som nektet å fremføre nazistenes materiale, mistet retten til å opptre på enhver scene i landet. Streiken varte i fem uker. Juster var skuespillernes [[tillitsmann]] på Chat Noir, og en av dem som ble fengslet på [[Grini fangeleir]] i Bærum. Skuespillernes krav ble akseptert, og tillitsmennene slapp ut igjen i juli 1942.

=== Edderkoppen teater ===
I 1941 ble han oppfordret av [[Henry Gleditsch]] om ta over som direktør for [[Søilen Teater]]. Gleditsch hadde takket ja til sjefsposten ved [[Trøndelag Teater]]. Juster overtok teatret i januar [[1942]], og døpte det om til [[Edderkoppen teater]]. Juster ble nå teaterdirektør, regissør og skuespiller på det som skulle være et revy- og operetteteater. Første revy ble ''Saker og ting'' høsten 1942. Flere av tidens mest populære revynavn ble tilknyttet Edderkoppen, blant annet [[Ernst Diesen]], [[Kari Diesen]], [[Arve Opsahl]] og [[Rolf Just Nilsen]]. Senere kom andre revyartister til som [[Lalla Carlsen]], [[Dan Fosse]], [[Willie Hoel]] og [[Arvid Nilssen]]. Leif Juster knyttet også til seg en rekke navn som var kjent fra seriøse roller, blant andre [[Liv Dommersnes]], [[Henki Kolstad]], [[Tor Stokke]], [[Inger Marie Andersen]] og [[Frank Robert]]. 

I [[1945]] flyttet teatret fra [[Keysers gate]] til dagens lokaler på [[St. Olavs plass (Oslo)|St. Olavs plass]]. En av de største suksessene i norsk teaterhistorie hadde premiere i 1950, da [[Arne Svendsen]] og [[Bias Bernhoft]]s farse ''Bare jatt me'n'' ble urfremført. Nærmere 800 forestillinger senere ble farsen omskrevet og filmatisert som klassikeren ''[[Fjols til fjells]]''. 

Tung gjeld førte til nedleggelsen i 1967. Lokalene ble overtatt av [[Einar Schanke]]s og senere [[Tom Sterri]]s [[ABC-teatret]]. På 2000-tallet ble et nytt Edderkoppen teater etablert på samme sted, og huset er fremdeles arena for revyforestillinger.
[[fil:Filminnspilling - Fo30141603310021 275.jpg|thumb|Leif Juster og manusforfatter [[Kjell Aukrust]] i 1963, under innspillingen av ''[[Freske fraspark]]'', filmatiseringen av Aukrusts ''[[Simen, Bonden og Bror min|Bror min]]''.{{byline|Lasse Klæboe, [[Billedbladet NÅ]] / [[Riksarkivet]]}}]]

=== Oslo Nye og pensjonalder ===
[[File:Teknisk museum - DEX FS 000119.jpg|thumb|upright|Leif Juster som Ken Ayres i [[Nationaltheateret]]s oppsetning av [[Alan Ayckbourn]]s ''Monki Bisniss'' 1989. {{byline| [[Dextra Photo]] / [[Frits Solvang]]}}]]
Etter at Edderkoppen ble nedlagt, ble Juster engasjert av [[Oslo Nye Teater]]s nye sjef [[Toralv Maurstad]], som samlet de beste humorkreftene i landet til sitt nye ensemble. Stakan i [[Dario Fo]]-stykket ''Erkeengler jukser ikke'' var hans første oppgave på Oslo Nye, senere ble det flere roller i lavmælte komedier. Etter pensjonsavgang i [[1980]] var han frilanser, men stadig tilknyttet teatret. I 1981 hadde han stor suksess sammen med [[Wenche Foss]] i den mollstemte ''Sensommer''. Han gjorde sin siste rolle på Oslo Nye i [[1987]]. På [[1980-tallet]] vendte han flere ganger tilbake til [[Chat Noir]], hvor han deltok i revyer i regi av [[Dag Frøland]] og [[Einar Schanke]].

=== Kjente nummer ===
Flere [[sketsj]]er og sanger fra Leif Justers karriere er blitt klassikere i norsk revytradisjon. Dette gjelder blant annet den kjente [[revy]][[monolog]]en «Mot normalt» fra [[1954]], skrevet av [[Frithjof Granli]], hvor Juster harsellerte over værmeldingen og udødeliggjorde [[Normal (meteorologi)|normalbegrepet]] for en hel generasjon nordmenn. I tospann med Ernst Diesen parodierte han norsk språkstrid og samnorsk på 1950-tallet i ''Skolesketsjen'', Juster og Einar Rose gjorde senere ''Prammen og madammen'' i 1964. ''Gerhardsen''-sketsjen, skrevet av Dag Frøland, hvor Juster reflekterer over hvordan humor har forandret seg, vakte stor jubel i Chat Noir-revyen ''Sånn er det blitt'' i 1971.

=== Radio og fjernsyn ===
Leif Juster var en hyppig brukt gjest i underholdningsprogrammer på radio og fjernsyn, og mange hans mest kjente nummer er tatt vare på for ettertiden. Sketsjene om «Prammen og madammen» og «Mot norrmalt» dukker fremdeles opp i kavalkader og arkivprogrammer. Hans 70-årsdag i 1980 ble feiret med en stor festforestilling, sendt på [[NRK Fjernsynet]]. På denne forestillingen gjorde [[Kari Diesen]] sitt store comeback i rampelyset etter mange år med personlige problemer, og Justers nevø [[Rolf Just Nilsen]] gjorde en av sine siste opptredener i fjernsynet før han døde i 1981.

=== Filmskuespilleren ===
[[File:Freske fraspark - L0020 343abFo30141605060074.jpg|thumb|upright|Fra reportasje om filmen ''[[Freske fraspark]]'' 1963{{byline|Lasse Klæboe, ''[[Billedbladet NÅ|NÅ]]'' / Arkivverket}}]]
Leif Juster debuterte som filmskuespiller i [[1934]], og en del av hans filmer regnes som norske klassikere. Blant de mest kjente er: 
''[[Den forsvundne pølsemaker]]'', ''[[Fjols til fjells]]'', ''[[Bustenskjold]]'', ''[[Bussen (film)|Bussen]]'', ''[[Freske fraspark]]'', ''[[Mannen som ikke kunne le]]'', ''[[Balladen om mestertyven Ole Høiland]]'', ''[[Flåklypa Grand Prix]]'' og ''[[Bryllupsfesten]]''.
Leif Justers siste opptreden på film var som bitter sykehjemspasient i den norske kortfilmen ''Jakobsen'' (1993).<ref>{{Kilde www|url=http://www.imdb.com/name/nm0433131/|tittel=Leif Juster|besøksdato=2021-10-19|verk=IMDb}}</ref>

=== Filmografi (utvalg) ===
* {{Fi|1993|Mot i brøstet}}
* {{Fi|1993|Jakobsen}}
* {{Fi|1989|Bryllupsfesten}}
* {{Fi|1975|Flåklypa Grand Prix}} (forteller)  
* {{Fi|1975|Skraphandlerne}}
* {{Fi|1970|Balladen om mestertyven Ole Høiland}}
* {{Fi|1968|Mannen som ikke kunne le}}
* {{Fi|1967|Musikanter}}
* {{Fi|1963|Freske fraspark}}
* {{Fi2|1961|Bussen}}
* {{Fi|1958|Bustenskjold}}
* {{Fi|1957|Fjols til fjells}}
* {{Fi|1941|Den forsvundne pølsemaker}}
* [[Filmåret 1936|1936]] – ''[[Morderen uten ansikt]]''
* {{Fi|1934|Op med hodet}}