Redigerer Leif Grung (avsnitt)

== Liv ==
[[Fil:Grung_Villa_Lau_Eide.jpg|thumb|Villa Lau-Eide, Funksjonalisme. [[Fjellveien (Bergen)|Fjellveien 126]], Bergen.{{Byline|Frode Inge Helland}}]]
[[Fil:Leif_Grung_Blauw-Gaarden_Bergen.jpg|thumb|[[Blaauwgården]], C. Sundts gate 1, Bergen. Opprinnelig kontor- og lagerbygg. I dag er også delen mot Vågen innredet til kontorer.{{Byline|Frode Inge Helland}}]]
[[Fil:GrungLeifKalmarhuset.jpg|thumb|[[Kalmarhuset]], [[Funksjonalisme]]. Jon Smørs gate 11, Bergen.{{Byline|Frode Inge Helland}}]]
[[Fil:Bygaard Fortunen 1938.jpg|thumb|Bygård Fortunen ved Tårnplass (1938).]]
Grung ønsket egentlig å bli billedkunstner, og studerte [[grafikk]] og malerkunst i [[Kristiania]] [[1912]]-1914. Deretter studerte han arkitektur ved [[Tekniska Högskolen]] i Stockholm, trolig som et [[kompromiss]] med familien. Den nyskapende [[Gunnar Asplund]] var læremester for Grung og [[Johan Lindstrøm]] som også studerte der. Han ble kjæreste med [[sopran]]en [[Grace Grung|Hjørdis Lehmann]] ([[1895]]–[[1988]]), og avstandsforholdet førte til en omfattende brevveksling mellom Bergen og Stockholm i tre år, der Grungs daglige brev til Hjørdis dokumenterer hans studentliv.<ref>[[Nicholas Møllerhaug]]: «Det gode bungalowlivet i Fridalsveien 1», ''[[Bergensavisen]]'' 19. desember 2020</ref> Etter en studiereise i [[Italia]] og praksis som arkitektassistent i Sverige etablerte han egen praksis i Bergen i [[1923]]. Han giftet seg med Hjørdis og fikk sønnen Geir med henne.<ref>https://nbl.snl.no/Leif_Grung</ref> 

[[Norske Arkitekters Landsforbund]] (NAL) ble nazifisert og omdøpt til Norges Arkitektforbund (NAF) i 1941, og de fleste [[tillitsvalgt]]e og medlemmer meldte seg da ut. Grung ble værende i forbundet og tok arbeid for okkupasjonsmakten, noe som innebar [[gransking]] og disiplinærstraff i [[etterkrigstiden]].<ref>https://www.idunn.no/kk/2017/01-02/bokanmeldelse</ref> I [[1941]]-42 hadde han tatt oppdrag for den tyske ''[[Kriegsmarine]]'' på [[Laksevåg]], og tegnet nybygg til [[ubåt]]byen rundt [[bunker]]en Bruno i 1941. Han skulle få 50.000 kroner for å tegne 19 rekreasjonsboliger for hjemvendte, tyske marinesoldater, samt et anlegg for brannslokking. Selv hevdet han at han [[sabotasje|saboterte]] oppdraget sitt og at han samtidig hjalp motstandsfolk med å komme seg til [[Storbritannia]] fra sin hytte på [[Radøy]].<ref>[https://www.nrk.no/kultur/anmeldelse-av-stupet.-leif-grungs-krig-av-nicholas-mollerhaug-1.12880208 Knut Hoem: «Landssviker eller hjemmefrontens mann?», NRK 1. april 2016]</ref> 

I [[rettsoppgjøret]] etter krigen ble Grieg suspendert fra Norske Arkitekters Landsforbund/Bergen Arkitektforening  og stod i fare for å bli utestengt fra foreningen for en periode på inntil 3 år. Anklagene kan ha medvirket til at han tok sitt eget liv.<ref>«I løpet  av nokre få veker ser han korleis heile verda rasar saman. Ingen trur han. Han blir desperat. Det endar med at han tek livet av seg nokre få hundre meter frå der han bur i Tveiterås Hageby.», fra artikkelen «Visjonar for eit betre liv», ''[[Aftenposten]]'', kulturdelen, side 14, 11. mars 2012</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Landssviker eller hjemmefrontens mann?|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/kultur/bok/anmeldelse-av-stupet.-leif-grungs-krig-av-nicholas-mollerhaug-1.12880208|etternavn=Hoem|fornavn=Knut|dato=1. april 2016|side=}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Romantisk perspektiv på funksjonalistisk arkitekt|avis=Morgenbladet|url=|etternavn=Søbye|fornavn=Espen|dato=10. juni 2016|side=}}</ref> 

Selv sa han at han hadde hatt kontakt med britiske [[agent]]er, drevet [[sabotasje]] og [[spion]]ert på viktig militær [[infrastruktur]] på Laksevåg. Ingen kunne bekrefte dette fordi begge{{hvem}} døde i tysk fangenskap. Grung hadde vært savnet fra hjemmet sitt på [[Paradis (Bergen)|Paradis]] i flere dager, da [[Fana]] [[Røde Kors]] fant ham død ved foten av stupet over [[Myravatnet (Bergen)|Myravatnet]], nær hans ufullendte Tveiterås [[hageby]]. I en konvolutt i [[koffert]]en som lå tilbake på toppen av stupet, lå avskjedsbrevet der Grung forklarte at han tok livet sitt på grunn av anklagene om [[landssvik]].<ref>Nicholas Møllerhaug: «Det gode bungalowlivet i Fridalsveien 1», ''Bergensavisen'' 19. desember 2020</ref>

Forfatteren [[Nicholas Møllerhaug]] mener Grungs sak ble behandlet langt strengere enn andre arkitekter i Bergen, fordi Grung hadde skapt mye motstand og misunnelse.<ref name=":0" /> Arkitekten Anders Nortvedt og politimannen Holger Grundtvig hadde motiv for å få Grung dømt for landssvik ifølge Møllerhaugs bok.<ref>[https://www.nrk.no/kultur/anmeldelse-av-stupet.-leif-grungs-krig-av-nicholas-mollerhaug-1.12880208 Knut Hoem: «Landssviker eller hjemmefrontens mann?», NRK 1. april 2016] "Arkitekten Anders Nortvedt og politimannen Holger Grundtvig er de virkelige slemme skurkene i boken, og Møllerhaug gjør på en overbevisende måte greie for at de begge hadde personlig interesse av å få Grung dømt for landssvik."</ref>