Redigerer Lauritz Sømme (avsnitt)

== Forskning ==
[[Fil:Grain bait wolly bear.jpg|thumb]]

Lauritz Sømme tok sitt [[hovedfag]] ([[cand. real.]]) ved Universitetet i Oslo i 1958<ref name="Hågvar">{{Kilde artikkel
  | forfatter= Hågvar, S.| tittel= Lauritz Sverdrup Sømme| publikasjon= Insekt-Nytt| utgivelsesår=2003| bind=28| nummer=4| side=9-18| url=http://www.entomologi.no/journals/insektnytt/2003/IN_28_04_2003.pdf| issn=0800-1804}}</ref> på resistens mot insektmidler ([[DDT]]) hos [[stor husflue]] ''Musca domestica''.<ref name="HF-oppg">{{Kilde avhandling| forfatter= Sømme, Lauritz| tittel=Det kvantitative forholdet mellom husfluer, stikkfluer og andre arter av familien Muscidae i fjøs og grisehus på Østlandet, og resistens mot klorerte insektsmidler hos husfluen og stikkfluen| type= Hovedfagsoppgave i biologi  | skole= Universitetet i Oslo | utgivelsesdato= 1958|kommentar=55s. ill.}}</ref> I norske [[fjøs]] fant Sømme ut at det ikke var særlig mange husfluer. Derimot var det mange andre arter [[fluer]], som [[loftsfluer]] og den blodsugende [[parasitt]]en [[vanlig stikkflue]] ''Stomoxys calcitrans'', en [[stikkfluer|stikkflue]] i slekt med [[Tsetsefluer|tsetsefluen]]. Både denne og husfluene var resistente mot DDT. 

Etter hovedoppgaven begynte Sømme å arbeide som stipendiat ved [[Statens plantevern]] på [[Ås (kommune)|Ås]]. Her var han i 12 år, hvor han arbeidet særlig med insekter i hus og lagrede matvarer og insektenes resistens mot insektmiddel.

I 1962 var Sømme et år i [[Canada]], og studerte kuldetoleranse hos insekter, ved ''Canada Agriculture Research Station'' i [[Lethbridge]], [[Alberta]]. Sømmes [[doktorgrad]] handlet om kuldetoleranse hos insekter.<ref name="Dr-grad">{{Kilde avhandling| forfatter= Sømme, Lauritz| tittel=Studies on cold-hardiness in insects| type= Avhandling (Dr.Phil)| skole= Universitetet i Oslo | utgivelsesdato= 1967|kommentar=66s. ill. Samling av særtrykk}}</ref> 

I 1970 skiftet Sømme arbeidssted fra Statens Plantevern, til Universitetet i Oslo, hvor han ble [[dosent]] i entomologi. Senere, i 1985, ble han [[professor]] i faget. Han fortsatte nå sine studier på kuldetoleranse hos [[biller]], [[spretthaler]] og [[midder]]. Særlig nyttig for han ble den nylig opprettede forskningsstasjonen på [[Finse]]. Det ble studert kuldetoleranse hos midder og spretthaler på avblåste og snøfrie rabber i høyfjellet. [[Fjellbladbille]] ''Chrysomela collaris'' hadde et underkjølingspunkt ved minus 40° [[Celcius|C]] før kroppsvæsken frøs og dyret døde. På Finse ble det også oppdaget at [[løpebiller|løpebillen]] ''[[Pelophila borealis]]'' kunne la seg totalt innfryse i is over en lengre periode. Billens underkjølingspunkt er bare minus 5° [[Celcius|C]], men dette er trolig nok da den overvintrer under snø, som isolerer. Stedene den overvintrer er av og til fuktige og våte, og billen kan risikere å fryse helt inn i is. Det ble observert at den kunne overleve i et miljø uten ny tilgang på oksygen (anoxia). 

Lauritz Sømme har fra 1977 vært med på flere norske forskningsekspedisjoner til Antarktis. Hans oppgave var å undersøke faunaen av leddyr ([[midder]] og [[spretthaler]]) på [[Bouvetøya]] og [[Dronning Maud Land]]. Dyrene her hadde de samme overlevelsesmekanismer som Sømme tidligere hadde funnet i det norske høyfjellet, på Finse. 

På Bouvetøya finnes 8-10 arter midder og spretthaler. Øya ligger 2&nbsp;000 [[kilometer|km]] fra nærmeste kontinent. Den ligger øst for [[Sør-Shetlandsøyene]] og vinden i området er ofte fra vest. Det er derfor naturlig å tenke seg at både dyrene og floraen på øya har kommet med [[fugler]] som har krysset havet.

I Antarktis er det bare funnet et par arter [[tovinger]], utenom spretthaler og midder. Det er noen små [[fjærmygg]] som lever på egnede steder langs kysten. Det største landlevende dyr er en [[spretthale]] (Collembola) som er omtrent 2 [[millimeter|mm]] lang. På Antarktis finnes ikke [[isbjørn]] eller [[fjellrev]], og [[seler|sel]] og [[fugler]] regnes ikke til de landlevende dyrene.

Sømme har også deltatt i britiske ekspedisjoner til [[Sør-Georgia]] og [[Signy Island]].

I [[Andesfjellene]] fant Sømme en [[Gresshopper|gresshoppe]] som tålte den store temperatursvingningen mellom dag og natt. Om natten var det minus 5 °C og gresshoppen frøs til is. Om morgenen tinte den opp og levde nomalt. Dagtemperaturen kunne bli over 20 varmegrader.
 
Lauritz Sømme har hatt kortere turer til flere steder i verden for å studere leddyrs kuldetoleranse. Blant annet i [[Atlasfjellene]], [[Mount Kenya]], i [[Afrika]]. Han har også fra 1988 vårt engasjert på Svalbard. Her var han med på å finne ut at enkelte dyr kan la seg «tørke ut» om høsten. Når kulden kommer har de så lite vann i kroppen at de overlever til våren uten [[frostskade]]. Om våren økes kroppens væskeinnhold igjen. Dette gjelder noen jordlevende små [[rundormer]] ([[Enchytraidae]]), og spretthalen ''[[Onychiurus arcticus]]''.