Redigerer Lars Porsenna (avsnitt)

==Krig mot Roma==
[[File:Mucius Scaevola vor Porsenna Rubens van Dyck.jpg|thumb|left|''[[Gaius Mucius Scaevola|Mucius Scaevola]] foran Porsenna''. Maleri fra 1620-årene, av [[Rubens]] og [[Anthony van Dyck|van Dyck]].]]
{{Hoved|Krigen mellom Roma og Clusium}}
Lars Porsenna kom ifølge romersk tradisjon i konflikt med byen Roma etter at den siste romerske kongen, [[Tarquinius Superbus]], hadde søkt tilflukt hos og støtte fra ham etter å ha blitt drevet i eksil til fordel for en republikk i Roma.<ref name="i74"/><ref name=Penrose>{{cite book|last=Penrose|first=Jane|year=2005|title=Rome and Her Enemies|url=https://archive.org/details/romeherenemiesem0000unse|publisher=Osprey Publishing|pages=[https://archive.org/details/romeherenemiesem0000unse/page/43 43]-44|isbn=1-84176-932-0}}</ref> Tarquinerne var av etruskisk opprinnelse, og dynastiet ble stiftet av [[Tarquinius Priscus]], som giftet seg med Tanaquil og inn i en fornem etruskisk slekt; Priscus, hvis opprinnelige navn var Lucumo, var sønn av Demaratos, en rik gresk utvandrer som slo seg ned i etruskerbyen [[Tarquinia]] og giftet seg med en lokal kvinne.<ref name="i51">Iddeng, s. 51</ref>

Tradisjonen forteller at Porsenna lot seg overtale til å støtte Tarquinius Superbus', og med sin hær gikk han mot Roma. Det første angrepet lyktes ikke derimot, etter en stor heltedåd begått av [[horatier]]en [[Horatius Cocles]], som skal ha nærmest på egen hånd stoppet fienden i å krysse over en bro over Tiberen, noe som igjen gav romerne tid til å komme seg i sikkerhet og destruere broen.<ref name="i74"/> Etter dette beleiret Porsenna Roma, fra sitt kvarter på [[Janiculum|Janushøyden]]. Der ble det sagt at en annen heltemodig romer kalt [[Gaius Mucius]] snek seg inn for å drepe kongen, på dagtid; Mucius visste ikke hvordan kongen så ut, og drepte dermed en skriver som delte ut [[sold]] fra en opphøyet stol. Da Porsenna truet Mucius med å brenne ham levende skal Mucius ha stukket sin hånd inn i flammene, og kunngjort hvordan romere ville tåle alt og dø for friheten. Overleveringene forteller at Porsenna skal ha blitt såpass imponert, og skremt, av disse to heltedådene at han ble enig om fred med romerne. Fredsavtalen skal ha involvert at romerne gav fra seg [[Veii|veierne]]s land, og at Porsenna fikk [[Gissel#Antikken|gisler]]; romerne måtte derimot ikke gjeninnsette Tarquinius.<ref name="i74"/> Da Porsenna forlot byen klarte de kvinnelige gislene ledet av en [[Cloelia]] å flykte hjem til Roma; etruskerkongen ble først rasende, men deretter overveldet av kvinnenes heltemot, og lot de forbli i Roma.<ref>Iddeng, s. 74–75</ref>

Andre beretninger sier at Porsenna faktisk inntok byen og kontrollerte den uten å gjeninnsette gamlekongen, noe som støttes av arkeologiske funn som viser betydelige ødeleggelser rundt 500 f.Kr.<ref name="i75">Iddeng, s. 75</ref> Han kan dermed ha inntatt byen med ønske om å styre den selv.<ref name=Penrose/><ref>Bird, H. W. (1993) ''The Breviarium Ab Urbe Condita of Eutropius the Right Honourable Secretary of State for General Petitions'', Liverpool University Press. s. 73. {{ISBN|0-85323-208-3}}.</ref> Porsenna kan dermed ha styrt Roma i en periode, og blitt drevet ut en tid senere. Det er også teorier at han i stedet for å hjelpe Tarquinius var delaktig i å drive han ut for så å føre videre krig mot ham.<ref name="i75"/>

Porsenna skal etter sigende så ha ført felttog mot latinerne, men tapt i [[slaget ved Aricia]]. Det kan hende at dette slaget er ment å speile et ekte slag, og etruskernes herredømme over [[Latium]].<ref name="i75"/>

Livius forteller at offentlige auksjoner i Roma på hans tid ble kalt å «selge kong Porsennas varer», og at dette har noe å gjøre med krigen med Clusium. Livius konkluderer at dette er fordi at Porsenna la igjen sine provisjonslagre som en gave til romerne, da han forlot byen.<ref name="ReferenceB">[[Livius]]: ''[[Ab urbe condita]]'', 2.14</ref>

Ifølge Livius skal Porsenna i 508 f.Kr. igjen ha sendt ambassadører til det romerske senat med anmodning om å gjeninnsette Tarquinius på tronen. [[Legatus|Legater]] ble sendt tilbake til kongen, og rådet han om at romerne aldri ville gjeninnsette Tarquinius, og at Porsenna burde, ut av respekt for romerne, stoppe å etterspørre hans gjeninnsettelse. Porsenna samtykket, og fortalte Tarquinius at han skulle fortsette sitt eksil et annet sted enn i Clusium. Porsenna gav også tilbake de romerske gislene, og veiernes landområder som ble fratatt Roma i fredsavtalen. Livius beretter videre at dette førte til en trofast fred mellom Porsenna og Roma.<ref>[[Livius]]: ''[[Ab urbe condita]]'', 2.15</ref>