Redigerer Lars Oftedal (avsnitt)

== Bakgrunn ==
Oftedal vokste opp i Stavanger, hvor faren Svend Oftedahl (1812–83) var lærer ved [[latinskole]]n. Sønnen var syk de første tre årene, og ble båret omkring av sin far. Siden vokste han seg frisk.  Han var elev ved [[Stavanger katedralskole|Kongsgaard skole i Stavanger]].<ref>https://www.aftenbladet.no/meninger/debatt/i/763rWw/kongsgaards-fortid-og-fremtid-skolehistorie</ref>  Etter [[artium]] i 1859 begynte han å studere teologi ved [[universitetet i Christiania]]. I studietiden tok han lærervikariater og holdt [[vekkelsesmøte]]r rundt omkring, inspirert av [[Gisle Johnson]]s vektlegging av [[pietisme|pietistisk]] omvendelse. I 1865 avla Oftedal praktisk-teologisk eksamen og giftet seg samme året med Mathilde Olsen. Ekteskapet var mislykket, og i 1897 flyttet de fra hverandre. Som reisetaler for [[Bergen]] indremisjon brakte Oftedals forkynnelse ham i konflikt med både [[geistlighet]] og [[borgerskap]] etter et brev han skrev til overlege Holmboes<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038249012375 Jens Andreas Holmboe]</ref> tjenestepike, med advarsel mot å gå på ball, hvis ikke hun ville havne i [[helvete]]. For dette ble han innkalt til [[biskop]]en og prøvde seg i stedet som [[sjømannsprest]] i [[Cardiff]] 1866–68, der han også tok sterkt til orde om faren for [[fortapelse]].<ref>https://nbl.snl.no/Lars_Oftedal_-_1</ref>

Oftedal grunnla avisen ''[[Vestlandsposten]]'', som fra 1878 ble et viktig organ for Bonde-Venstre og var Norges største avis utenfor [[Kristiania]]. Sammen med [[Åsmund Olavsson Vinje]] i ''[[Dølen]]'' fornyet Oftedal avisspråket der han skrev i vei på stavangersk [[dagligtale]]: «Det stinker [[almue]]aktigt av alt han skriver i sin avis,» mente ''[[Haugesunds Avis]]'' om blandingen av norsk og dansk ispedd stavangersk gatespråk, [[Jæren|jærbu]]- og [[ryfylke]]dialekt, passende for «[[stril]]er, sjauere og sådanne folk.»<ref>Sven Egil Omdal: «Lapsen og småpaven» ''Klassekampen'' 23. mars 2013</ref> 

Da [[konventikkelplakaten]] ble opphevet i 1842, utviklet Stavanger seg til den lavkirkelige kristendommens hovedstad med sine [[bedehus]]. Oftedal startet skoler for fattigfolk, med 1.200 elever på hans menighetsskole, enda Stavanger ikke hadde stort over 20.000 innbyggere. Han startet bladet ''Bibelbudet'' fordi han ikke maktet å svare på alle brev, og lanserte der sin plan om å bygge et eget bedehus. I 1874-76 fikk han reist Norges største forsamlingshus, Bethania i Vaisenhusgata 37, som han fylte under datidens store vekkelsesbølge.<ref>[https://fotonettverk-rogaland.no/bedehusbyen-stavanger/ Bedehuset Bethania]</ref> Rundt Bethania kom det etterhvert opp ti bygninger med stor aktivitet - [[barnehjem]], [[trykkeri]], [[forlag]], [[bokhandel]], pose- og stempelfabrikk, [[skomaker]]verksted, skoler og bolighus.<ref>[https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/4xAPa/paven-av-stavanger-har-falt Sven Egil Omdal: «Paven har talt!», ''Stavanger Aftenblad'' 6. april 2010]</ref>
[[Fil:Sankt_Petri_kirke_front.JPG|thumb|[[Sankt Petri kirke]] der Lars Oftedal opplevde sitt livs fall.]]