Redigerer Landskvindestemmeretsforeningen (avsnitt)

==Historie==
Landskvindestemmeretsforeningen ble etablert i [[1898]] som en landsdekkende organisasjon, i motsetning til [[Kvindestemmeretsforeningen]] (stiftet [[1885]]) som da kun omfattet [[Kristiania]]. LSKF representerte en splittelse, der utbryterne ønsket stemmerett for kvinner på lik linje med menn med én gang, mens Kvindestemmeretsforeningen hadde gått inn mer forsiktige krav om stemmerett kun for kvinner med en viss inntekt i første omgang.

Både Kvindestemmeretsforeningen og senere Landskvindestemmeretsforeningen sprang ut av [[Norsk Kvinnesaksforening]] (NKF) og de samme personene hadde sentrale roller i organisasjonene. Grunnleggelsen av både Kvindestemmeretsforeningen og senere Landskvindestemmeretsforeningen skyldtes at sentrale medlemmer i NKF ønsket å gå raskere frem i stemmerettskampen og ha organisasjoner som fokuserte spesielt på dette i tillegg til den mer generelle kvinnesaksorganisasjonen. De to dominerende skikkelsene i etableringen av LSKF var [[Gina Krog]] og [[Fredrikke Marie Qvam]], som ledet organisasjonen i hele dens eksistens fra 1898 til 1938; dessuten var [[Betzy Kjelsberg]] og [[Fredrikke Mørck]] med. LSKF hadde i hele sin aktive periode et nært samarbeid med NKF, der Qvam også var nestleder fra 1898 og leder fra 1899. I noen år var Qvam leder i tre kvinnesaksorganisasjoner samtidig: [[Norsk Kvinnesaksforening|NKF]], LSKF og [[Norske Kvinners Sanitetsforening|NKS]], i tillegg til at hun i 1904 ble nestleder i [[Norske Kvinners Nasjonalråd]], noe som gav opphav til uttrykket «alle tråder løper sammen hos fru Qvam».<ref>«[https://www.kvinnehistorie.no/person/t-1353 Stortingskorridorenes dronning og sanitetsforeningens første leder]»</ref>

Kvinners stemmerett ble nedstemt i 1898, da menn fikk allmenn stemmerett, hvilket året etter avstedkom en petisjonsliste fra LSKF, for kvinners like rett med 12 000 signaturer. Under ledelse av formann Fredrikke Marie Qvam, [[Elise Welhaven Gunnerson]] og [[Marie Kjølseth]] avholdt LSKF i [[1905]] egen nasjonal underskriftkampanje til støtte for [[unionsoppløsningen]], underskrevet av 244 765 kvinner som ikke hadde stemmerett på den tiden. Listene ble overlevert [[Stortinget]] i august 1905.<ref>[http://www.nb.no/baser/1905/tema_folk.html Folkeavstemningene i 1905]</ref><ref>{{kilde www|url=http://www.stortinget1905.no/main.php?modul=3&h=27&u=145&popup=0#anker4|tittel=Halve folket ble spurt, og hele folket svarte|utgiver=Stortinget1905.no|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20140413141650/http://www.stortinget1905.no/main.php?modul=3&h=27&u=145&popup=0#anker4|arkivdato=2014-04-13}}</ref><ref>{{kilde www|url=http://www.stortinget.no/Global/pdf/Diverse/Stemmerett%20for%20kvinner_hefte_1963_III.pdf|tittel=Stortinget om stemmerett for kvinner|utgivelsesår=1963}}</ref> Fra [[1906]] arbeidet de også internasjonalt, mot [[International Organization of Women]].

I 1904 var Landskvindestemmeretsforeningen medstifter av [[International Alliance of Women|Den internasjonale kvinnestemmerettsalliansen]], der den representerte Norge til 1937 da LSKFs medlemskap ble overtatt av [[Norsk Kvinnesaksforening]] (NKF). NKF regner LSKF som en tidligere datterorganisasjon av NKF, og forstår seg derfor som forvalter av arven etter LSKF.<ref name=nkf-lskf>[https://kvinnesak.no/landskvindestemmeretsforeningen/ Landskvindestemmeretsforeningen]</ref> LSKF ble nedlagt i 1938 da lederen Fredrikke Marie Qvam døde, og etter at foreningens hovedmål var oppnådd.