Redigerer Landbruk (avsnitt)

==Historikk==
[[File:Tomb of Nakht Harvest.jpg|thumb|[[Veggmaleri]] som viser [[jordbruk]] i [[det gamle Egypt]]. Fra embetsmannen [[Nakht]]s [[gravkammer]] TT52 fra 1400-tallet før Kristus, som ligger ved [[Kongenes dal]] på den andre sida av oldtidas [[Teben (Egypt)|Teben]], dagens Luxor.]]
[[Fil:Agriculture (Plowing) CNE-v1-p58-H.jpg|thumb|Pløying med [[traktor]] 1921.]]
[[Fil:Cropscientist.jpg|thumb|En jordbruksforsker noterer foreløpige resultater av et [[gjødsel|gjødslings-]] og behandlingsforsøk i en [[mais]]åker.]]
[[Fil:Manuring a vegetable garden.jpg|thumb|[[Gjødsel|Gjødsling]] for hånd i [[Zambia]].]]
Det eldste sikre funnstedet for landbruk er [[Abu Hureyra]] i [[Syria]], hvor befolkningen i en tørr kuldeperiode i [[yngre dryas]] dyrket [[rug]]. Men det var først en tid etter at denne vanskelige kuldeperioden ga seg, om lag 8 800 f.Kr., at det ble rom for en sterkt befolkningsvekst i skråningene i [[Den fruktbare halvmåne]] i [[Midtøsten]], med intensiv [[hvete]]dyrking i nord (Tyrkia, Syria) og intensiv [[Bygg (korn)|bygg-dyrking]] i sør (Israel, Jordan).

Menneskene i Midtøsten har dyrket [[jord]]a siden omtrent 10000 f. Kr., på Balkan siden omkring 7000 f.Kr., i Nordvest-Europa omtrent siden år 5000 f.Kr., og i Norden fra om lag 4000 f.Kr. Landbruket spredte seg raskt og har slått igjennom på store deler av kloden. Det fører med seg et helt sett av kulturelle betingelser – bofasthet, sesongavhengighet, markedsadgang, og matvareoverskudd som har muliggjort by- og statsdannelser. Christopher Prescott ved [[Universitetet i Oslo]] hevder, at det kan har vært den såkalte [[klokkebegerkulturen]] som førte med seg jordbruket til Norge, først for omkring {{nowrap|4 400 år}} siden.<ref name="Prescott & Glørstad (2012)"/> Det betyr, at spredningen nordover fra Danmark til Norge tok omkring {{nowrap|1 500 år}}.<ref name="Prescott & Glørstad (2012)"/> Det knytter seg imidlertid usikkerhet til om jordbruket kom fra Danmark, [[Tyskland|Nord-Tyskland]] eller [[Nederland]]. Jordbruket spredte seg langs store deler av kysten. Blant de eldste funnene av jordbruksbosetting i Nord-Norge er spor etter åkerbruk fra ca. år 2000 f. Kr. på Kveøya i Troms.<ref>{{kilde artikkel|url=https://bora.uib.no/bora-xmlui/bitstream/handle/1956/11207/arntzen-jordbruksbosetting-i-bronsealder-og-forromersk-jernalder-pa-kveoya-i-nord-norge.pdf| tittel=Jordbruksbosetting i bronsealder og førromersk jernalder på Kveøya i Nord-Norge| forfatter=Johan E. Arntzen| publikasjon=Universitetet i Bergen Arkeologiske skrifter| år=2013| hefte=7| redaktør=Søren Diinhoﬀ, Morten Ramstad og Tore Slinning}}</ref>

===Norge===
Antallet jordbruksenheter (gårder i drift) nådde en topp på 1950-tallet.<ref>''Dag og Tid'', 26. august 2016, s. 12.</ref>

{| class="wikitable"
|-
! År !! Antall gårder<ref>''Dag og Tid'', 26. august 2016, s. 12.</ref>
|-
| 1819 || {{nowrap|93 571}}
|-
| 1870 || {{nowrap|145 693}}
|-
| 1907 || {{nowrap|246 634}}
|-
| 1939 || {{nowrap|328 181}}
|-
| 1959 || {{nowrap|345 125}}
|}