Redigerer Laksevåg (avsnitt)

== Laksevåg kommune (herred) 1918-72 ==
Laksevåg ble i 1918 skilt ut fra [[Askøy]] kommune. Den nye kommunen fikk etterhvert dårlig økonomi, og det ble et uttrykt ønske å bli innlemmet i Bergen. Etter [[Bergensbrannen 1916|bybrannen i 1916]] måtte [[Bergen kommune]] skaffe boliger til en hel del husville familier, og reiste i den anledning [[brakke]]r som nødboliger på tomten Bergen kommune hadde anskaffet seg i [[1912]], da kommunen kjøpte den 51 mål store [[Gyldenpris]] gård med strandlinje av banksjef [[Kristian Jebsen]] med tanke på industrivirksomhet.<ref>https://www.bergenbyarkiv.no/aarstad/archives/blodbyen/764</ref> Dermed ble rundt 2.000 av Bergens befolkning flyttet til Laksevåg kommune, hvilket førte til strid om hvilken kommune som skulle få skatteinntektene. Ulike alternativer fra full sammenslåing til overdragelse av deler av Laksevåg ble diskutert, men det endte med at kun Gyldenpris ble ført over til Bergen i [[1921]].<ref>https://snl.no/Laksevåg_-_tidligere_kommune</ref>

Også senere ble spørsmålet om full sammenslåing tatt opp fra Laksevåg, men Bergen var imot, ettersom dette ville medføre økte utgifter for byen. Etter at økonomiske nedgangstider i 1930-årene rammet nøkkelbedrifter som [[Bergen Mekaniske Verksted]] (BMV) og Blikkvalseverket, måtte kommunen i [[1934]] be om gjeldsforhandlinger.

En trafikktelling sommeren [[1916]] viste at omkring {{formatnum:3000}} personer daglig krysset [[Damsgårdssundet]] med de 3–4 robåtene som stod til rådighet, hver ofte lastet med 15–16 personer. I dårlig vær måtte det ofte sitte to menn ved årene, og turen var ganske krevende i åpne båter. [[Fergehallen|Laksevåg Kommunale Færgeselskap]] opprettet derfor en fergeforbindelse mellom Gyldenpris (Stranden) og [[Møhlenpris]] (Wolffs gate), der passasjerene steg på [[Møhlenpris]]-[[trikk]]en til sentrum. Det første motorfartøyet i rutetrafikk over Puddefjorden i 1916 var «Per», som skranglet og ristet avskrekkende. I 1918 ble den erstattet av en dampferge, «Uren», med avgang hvert syvende minutt og 30 sitteplasser langs siden. Resten var ståplasser. Taksten var ti øre for voksne og fem for barn. «Per» stod for nattruten mellom [[midnatt]] og klokken fem. Natt-taksten var høy, 75 øre for voksne og 50 øre for barn.  Et forslag om enda en fergerute mellom Gyldenpris og Dokken ble nedstemt, siden Dokkebakken ble ment å være for bratt for de fleste. I [[1938]] ble denne ruten likevel opprettet.<ref>[[Jo Gjerstad]]: «Med fløttmenn og ferger over Damsgårdssundet», ''[[Bergens Tidende]]'' 12. september 2020</ref>

I [[1930]] hadde Laksevåg Kommunale Færgeselskap sagt opp avtalen med Bergen kommune. «Uren»s mannskap kjøpte da båten og fortsatte driften med kommunal støtte. [[9. april]] [[1940]] var en nyinnkjøpt, nyopprustet båt, «Uren 1», klar til å settes inn, men gikk fort i opplag på grunn av olje[[rasjonering]]en under krigen. I 1945 ble den satt i skikkelig drift, og kjøpt i 1950 av Bergen Elektriske Færgeselskap, som omdøpte den til «BEF 3». Åpningen av [[Puddefjordsbroen]] i [[1956]] gjorde «BEF 3» overflødig, og dens siste tur gikk [[1. juli]] [[1957]] «BEF 3» ble forgjeves lagt ut for salg og lagt i opplag ved [[Askøy]], der den [[forlis]]te under en [[storm]] i februar [[1959]].<ref>Jo Gjerstad: «Med fløttmenn og ferger over Damsgårdssundet», ''Bergens Tidende'' 12. september 2020</ref>

Laksevåg var vennskapsby med Sundby-Hvorup i [[Danmark]]. I 1968 ble denne kommunen slått sammen med [[Nørresundby]] kommune, men dette var en kortlivet kommune som videre ble slått med storbyen [[Aalborg]] i 1970. I Kjøkkelvik på Laksevåg er det en vei som heter Sundby-Hvorups vei<ref>{{Kilde www|url=https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1423456|tittel=Sundby-Hvorups vei {{!}} Bergen byleksikon|besøksdato=2020-10-04|verk=www.bergenbyarkiv.no}}</ref>, mens det i Aalborg er en vei som heter Laksevågen<ref>{{Kilde www|url=https://www.google.com/maps/place/Laksev%C3%A5gen,+9400+N%C3%B8rresundby,+Danmark/@57.077966,9.8614204,12.5z/data=!4m5!3m4!1s0x4649329b59d31e5d:0xb61465049e7c4dce!8m2!3d57.062941!4d9.933061|tittel=Laksevågen|besøksdato=2020-10-04|språk=no-US|verk=Laksevågen}}</ref>.

==== Laksevåg under andre verdenskrig ====
Etter den [[invasjonen i Normandie|allierte invasjonen i Frankrike]] [[6. juni]] [[1944]] ble tyskerne nødt til å rømme franske havner og flytte sine [[ubåt]]er til andre land. De fleste ble sendt til Norge. Rundt 100 ubåter kom til bergenstraktene i løpet av sommeren og høsten 1944. Under [[andre verdenskrig]] 1940-45 bygget [[Reichskommissariat Norwegen|tyskerne]] opp store anlegg i Laksevåg kommune, blant annet ubåt[[bunker]]en Bruno. Denne fremprovoserte det [[Bombing av Laksevåg|allierte bombeangrepet]] [[4. oktober]] [[1944]] som tok livet av 193 sivile, deriblant 60 elever ved [[Holen skole]], og førte til store materielle ødeleggelser. På grunn av [[kaos]]et som oppstod, innlemmet tyskerne Laksevåg i Bergen, men dette ble reversert av norske myndigheter etter krigen. Ser man bort fra [[Finnmark]]skommunene, var Laksevåg den mest krigsherjede kommunen i landet.<ref>https://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2007-2008/080610/4</ref>

Militærledelsen i [[England]] så på angrepet på Laksevåg som vellykket. Noen minutter etter at de første bombene var sluppet, var det så sterk røykutvikling at målene på bakken ikke kunne ses. Da ga lederen for angrepet (''Master bomber'') ordre om å bombe midt i røyken. Men det var røyk over alt. De [[illegal avis|illegale avisene]] la skylden på de lokale myndighetene, ikke på de allierte. Men [[nasjonal Samling|NS]]-ordfører Arne Normann kunne ikke klandres for [[tragedie]]n på Holen skole; det forelå [[evakuering]]splaner for Laksevåg sentrum, og dokumentasjon som viser at ordføreren ønsket å evakuere allerede i [[1942]]. [[Milorg]] var ikke blitt varslet i forkant av angrepet, og befolkningen på Laksevåg ble ikke brukt som [[levende skjold]] mot [[bombing]], slik [[Haakon 7.]] antydet etter krigen. Milorgs [[Minde]]-gruppe og lederen Arnfinn Finne var informert om en hemmelig operasjon ved navn ''Skylark'', planlagt på samme tid som bombingen av Laksevåg.<ref>[https://www.sydvesten.no/nyheter/2012/10/30/avslorer-toff-maktkamp-om-bombing-av-laksevag/] {{Wayback|url=https://www.sydvesten.no/nyheter/2012/10/30/avslorer-toff-maktkamp-om-bombing-av-laksevag/|date=20201203201723}} «Avslører tøff maktkamp om bombing av Laksevåg», ''Sydvesten'' 30.10.2012</ref> Det var snakk om å hjelpe eventuelle nedskutte [[flyger]]e for å hindre at de havnet i tysk [[fangenskap]]. Finne var leder for denne operasjonen både 4. og 29. oktober med folk i [[Mulen]] og på [[Løvstakken|Løvstakksiden]].<ref>[https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/qyOGO/vi-visste-om-angrepet] Øivind Ask: «Vi visste om angrepet», ''Bergens Tidende'' 29. oktober 2004</ref>

==== Innlemmelse i Bergen kommune ====
Vinteren 1943/44 utba fylkesmannen seg et vedtak fra Bergen og Laksevåg kommuner senest [[20. februar]] 1944 om en sammenslutning fra [[1. juli]] 1944. I «innstilling om utvidelse av [[kjøpstad]]en Bergens grenser ved innlemmelse av Laksevåg herred» er anført at allerede under en byutvidelse i 1870-årene var dette blitt foreslått. Deretter kom i [[1893]] en søknad fra beboere på Laksevåg, anbefalt av [[Askøy|Askøen]] herredstyre, om innlemmelse i Bergen, uten at [[formannskap]]et der tok opp saken. En lignende henvendelse kom samtidig fra beboere i [[Årstad]], og Bergen fant at dette måtte behandles først. Siden ble det gjentatte ganger reist krav om innlemmelse fra Laksevåg, også med støtte fra [[stiftamtmann]]en, men dette ble avvist av Bergen, visstnok fordi byen hadde fått mange nye forpliktelser overfor Årstad. I 1921 ble Gyldenpris likevel innlemmet i Bergen. Før krigsutbruddet i [[1940]] synes en å ha blitt enige om en innlemmelse i byen av Laksevåg sogn, samt den delen av Loddefjord sogn som var innkjøpt av [[BKK (selskap)|Bergen lysverker]] til industritomter, nemlig [[Mathopen]]. På grunn av [[okkupasjonen av Norge|den tyske okkupasjonen]] ble arbeidet med byutvidelsesplanen stanset og først gjenopptatt med planene om en storkommune, omfattende Bergen by og [[herred]]ene [[Åsane]], [[Fana]], Laksevåg, [[Os (Hordaland)|Os]] og deler av [[Haus]]. 7. januar 1943 holdt utvalget, ordførerne Berge (Haus), Hestenes (Åsane), [[Alf Johannesen]] (Bergen), Arne Normann (Laksevåg) og Harald Scholz (Fana) et møte, der samtlige var enige i at første skritt måtte være å innlemme Laksevåg kommune i sin helhet i Bergen. Flere større bedrifter med sete i Bergen, lå i Laksevåg og hadde ansatte fra Bergen. Lysverkene leverte strøm til hele Laksevåg sogn, og [[Bergen gasskraftverk|Bergens gassverk]] leverte gass helt ut til [[Kringsjå (Laksevåg)|Kringsjå]]. Bergens [[telefon]]kompani besørget telefontjenesten. Administrativt var arbeidskontorene slått sammen med hovedkontor i Bergen, og Laksevåg sogn var underlagt Bergen politipresidium. Bergen [[luftvern]]krets omfatter også Laksevåg sogn og en del av Loddefjord.<ref>Mappe 227 fra 1944, A-0155 arkivet etter finansrådmannen i Bergen, [[Bergen byarkiv]]</ref>

I [[etterkrigstiden]] tok økonomien seg opp. Laksevågfergen gikk fra Damsgård til [[Nøstet (Bergen)|Nøstet]],<ref>[https://foto.bergen.kommune.no/fotoweb/archives/5007-Foto/Bilder/BBA-A-0193_6_01.jpg.info#c=%2Ffotoweb%2Farchives%2F5007-Foto%2F Laksevågfergen «Damsgaard» på vei mot Nøstet]</ref> mens en annen forbindelse gikk mellom Stranden og [[Møhlenpris]],<ref>[https://www.bergen.kommune.no/hvaskjer/tema/kulturminner-i-bergen/skriftserie-og-publikasjoner/kulturminnegrunnlag/kulturminnegrunnlag-sykkelfelt-carl-konows-gate ''Kulturminnegrunnlag - sykkelfelt Carl Konowsgate]</ref> men ble nedlagt ved åpningen av [[Puddefjordsbroen]] i [[1956]] som lettet forbindelsen med bysiden. En storstilt boligutbygging fulgte. Bergen kommune ønsket etter hvert en sammenslåing, som ble gjennomført i 1972.

I 1936 fikk Henrik Refsland [[konsesjon]] til å drive [[kino]] på Laksevåg. Kinoen ble et populært treffsted, på folkemunne kalt «Laksen». Siste forestilling var 30. desember 1955 med fremvisning av filmen ''Marerittets vei'' om et amerikansk tilbaketog under [[Koreakrigen]] i 1950.<ref>«Siste kveld på Laksen», ''[[Bergens Tidende]]'' 30. desember 2015</ref>

Laksevåg bibliotek eksisterte i 133 år før Bergen kommune stengte det i 2004. Mens Laksevåg var egen kommune før 1972, ble overskuddet på kommunes driftsbudsjett investert i blant annet bokinnkjøp til biblioteket, og under ledelse av bibliotekssjef Olaf Fimreite<ref>[https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/a7jBoE/laksevaags-dyktige-bibliotekar Olaf Fimreite, nekrolog i ''Bergens Tidende]</ref> ble Laksevåg bibliotek og [[Odda]] folkebibliotek de eneste bibliotekene i [[Hordaland fylke]] før 1972 kvalifisert for å motta [[hospitant]]er fra [[Statens bibliotek- og informasjonshøgskole|Statens bibliotekhøyskole]].<ref>Arne Jakobsen: «Biblioteket på Laksevåg», ''[[Bergensavisen]]'' 9. november 2021</ref> I desember 2020 gjenåpnet Laksevåg bibliotek i det tidligere kommunehuset på Larsabryggen ved Kirkebukten.<ref>[https://www.bt.no/kultur/i/kRRPVk/biblioteksjefen-uten-et-saa-stort-engasjement-i-lokalbefolkningen-er-j Bibliotekets gjenåpning i 2020, ''Bergens Tidende]</ref>

==== Stedsnavn på Laksevåg ====
Melkeplassen, [[Damsgård]], [[Gravdal (Bergen)|Gravdal]], Nygårdsviken, [[Alvøen]], [[Godvik]], [[Håkonshella]], Oldernes, [[Olsvik]], Skålevik og [[Loddefjord]] er eksempler på [[stedsnavn]] i Laksevåg. Mange av disse er gårdsnavn med røtter tilbake til høymiddelalderen, slik som Håkonshella.

Se også: [[Liste over ordførere i Laksevåg]] kommune.