Redigerer Lactantius (avsnitt)

== Biografi ==
Lactantius var en [[latin]]talende innfødt fra [[Nord-Afrika]] som i henhold til kirkefaderen [[Hieronymus]] var en elev av retorikeren Arnobius, skjønt Lactantius refererte aldri til sin tidligere lærer i sine skrifter.<ref>{{Kilde www |url=http://www.fpcjackson.org/resources/church_history/earlyafrapolog.htm |tittel=Early African Apologists |besøksdato=2008-03-19 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080720043616/http://www.fpcjackson.org/resources/church_history/earlyafrapolog.htm |arkivdato=2008-07-20 |url-status=død }}</ref> Han underviste i retorikk i flere byer i [[Østromerriket]] før han endte opp i [[Konstantinopel]]. Han skrev apologetiske verker som forklarte kristendommen i begreper som var akseptable for [[Hedendom|hedninger]] og ikke-kristne samtidig som han forsvarte kristendommen mot hedenske filosofer. Hans ''Divinæ Institutiones'' (''De himmelske institusjoner'') er et tidlig eksempel på en systematisk presentasjon av kristne tanker. Han ble betraktet som kjettersk etter sin død, men [[renessansen]]s [[Humanisme|humanister]] leste ham med fornyet interesse, skjønt mer for hans kunstferdige retoriske latinske stil enn for hans teologi.

Lactantius ble født som ikke-kristen og han lærte tidlig retorikk på sitt fødested som kan ha vært [[Cirta]] i [[Numidia]] hvor det er en inskripsjonen som nevner en bestemt «L. Caecilius Firmianus».

Lactantius hadde tidlig suksess i sin karrière som retoriker. Ved gjenerobringen ved den [[Romerriket|romerske]] keiseren [[Diokletian]] ble han offisiell professor i retorikk i [[Nikomedia]] (i dagens [[Tyrkia]]), som Diokletian gjorde til Østromerrikets hovedstad. Reisen fra [[Afrika]] er beskrevet i hans dikt ''Hodoeporicum''. Etter å ha konvertert til kristendommen, ville han ha blitt avskjediget etter Diocletians første forordning mot kristne den [[24. februar]] [[303]]. Som latinsk retoriker levde han i henhold til Hieronymus i fattigdom og forsøkte å skaffe seg et levebrød som forfatter inntil den kristne keiseren [[Konstantin den store]] ble hans beskytter. Den nye keiseren utpekte den aldrende lærde i år [[311]] eller [[313]]. Vennskapet med keiseren gjorde at han ble forfremmet og til slutt ble han latinlærer for keiserens sønn [[Crispus]] som han hadde med frillen [[Minervina]]. Lactantius ''kan'' ha fulgt med til [[Trier]] i [[Tyskland]] i [[316]] da Crispus ble gjort til cæsar (mindreårig samkeiser). Crispus ble tatt av dage av faren selv, forgiftet i [[326]], og ifølge et [[epigram]] i samtidens [[Roma]] ble Konstantins drap på sine nærmeste sidestilt med Neros drap på sine slektninger. Da Crispus ble drept, var Lactantius allerede død. Omstendighetene rundt hans død er ikke klare, men det kan ha skyldtes naturlige årsaker som alderdom.

Som så mange tidlige kristne forfattere var Lactantius avhengig av klassiske modeller. De tidlige humanister kalte ham for «Cicero Christianus», ''Den kristne Cicero''.