Redigerer Labyrint (avsnitt)

== Labyrinten i historien ==
Det eldste kjente eksempelet på en labyrintformgivning er små og enkle steiner med nedsenket mønster ([[helleristning]]) som er mer enn 3&nbsp;000 år gammelt. Disse spiral-labyrintene er funnet fra [[Syria]] i øst til [[Irland]] i vest.

[[Plinius den eldre]] nevner fire oldtidslabyrinter, den kretiske labyrint, den [[egypt]]iske labyrint, labyrinten fra [[Lemnos]] og den italienske labyrint.

Ordet labyrint har sin opprinnelse i det før-greske pelasgiske språk som ble tatt opp i klassisk gresk, og er tilsynelatende beslektet med ''labrys'', et ord for den arkaiske «dobbelt[[øks]]», og ''-inthos'' i betydningen «sted» (som i [[Korint]]). Det komplekse palasset i [[Knossos]] på [[Kreta]] var forbundet med en danseplass, slik man har gjengivelser av på [[freskomaleri]]er, og ble vist fram til besøkende. Det var en Frue som hadde forsete over labyrinten. En tavle med [[Linear B]]-skrift som er funnet ved Knossos, har opptegnelser som forteller om en gave «til alle [[honning]]-[[gud]]er; til herskerinnen av labyrint-[[honning]]en». At den kretiske labyrinten hadde vært en [[dans]]eplass, lagd for [[Ariadne]] heller enn for [[Minos]], huskes av [[Homer]] i ''[[Iliaden]]''.

I [[gresk mytologi]] er [[Theseus]] og hans [[eventyr]] med [[Minotauros]] den mest kjente fortellingen med labyrinter som tema. Labyrinter synes å ha fascinert fortidens mennesker. 

Den egyptiske labyrint var egentlig ingen labyrint, men [[tempel]]et som var reist i tilknytning til [[farao]] [[Amenemhet III]]s [[pyramide]] ved [[Hawara]].<ref>http://www.nemo.nu/ibisportal/0egyptintro/5egypt/index.htm</ref> Siden romertiden ble labyrinten dessverre brukt som steinbrudd, og derfor er ingenting bevart. Men vi vet at den bestod av et overveldende antall små helligdommer og gårdsplasser i et arrangement som [[Strabo]] beskriver som «et palass sammensatt av like mange mindre palasser som det engang fantes [[provins]]er». [[Herodot]] talte tolv gårdsplasser, og nevner krypter viet til den hellige [[krokodille]]n [[Sobek]], som også [[Plinius den eldre]] omtaler. Herodot skriver: «Også pyramidene er overveldende konstruksjoner, hver av dem jevngod med mange av de mest ambisiøse byggverk i Hellas; men labyrinten overgår dem. Den har tolv overbygde gårdsrom – seks på rad mot nord, seks mot sør.» Videre: «Innvendig er bygningen på to etasjer og inneholder tre tusen rom, hvorav halvparten er under jorden, og den andre halvparten like over.» De egyptiske vaktene nektet ham adgang til de underjordiske kamrene, fordi disse inneholdt gravene til kongene som bygde labyrinten og gravene til de hellige krokodillene. Men de øvre rommene fikk han se, «og det er vanskelig å tro at de er frembrakt av mennesker; de forbausende og intrikate passasjene fra rom til rom og fra gårdsrom til gårdsrom var et endeløst mirakel for meg.» Veggene var reist av stein og dekket av innrissede figurer, og hvert gårdsrom var av hvit [[marmor]] og omgitt av en kolonnade.<ref>http://www.touregypt.net/featurestories/amenemhet3.htm</ref> Den egyptiske labyrint ble sammenlignet med [[Minos]]' labyrint i Knossos, og tiltrakk seg i [[antikken]] besøkende langveisfra.<ref>Mark Lehner: ''The complete pyramids'' (s. 183), forlaget Thames and Hudson, Oslo 1997, ISBN 978-0-500-28547-3</ref>

[[Trojaborg]]er eller «jomfrudans» kalles de labyrintlignende steinsetningene fra forhistorisk tid som [[arkeolog]]ene har funnet i [[Norden]]. De enkelte steinradene er lagt i [[spiral]] eller i et system som utgår fra en vanligvis [[kors]]formet grunnplan, eksempelvis en som finnes rett nord for [[Visby]] på [[Gotland]] i [[Sverige]]. En annen labyrint ligger ved [[Grebbestad]] i [[Bohuslän]].<ref>http://www.gjallarhorn.info/fornminner/?p=284{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

Disse er mytiske, og man antar de må ha vært tillagt en kraftig [[magi]]sk betydning. Man har også funnet [[helleristning]]er med komplekse labyrintmønstre. Fram til [[middelalder]]en ble det bygget rundt 500 labyrinter i [[Norden]], men tilsvarende former har man også funnet ellers i verden.

[[Roma|Romerske]] labyrinter fra middelalderen minner om en Trojaborg, men gangene er skåret over slik at man kan vende flere ganger. 

Hagelabyrinter bestående av grusveger separert av buskhekker, var populære dekorasjoner i slottsparker og på større gods på [[1700-tallet|1700-]] og [[1800-tallet]]. Disse fungerte både som underholdning og som utsmykning. Ofte var de anlagt i vakre mønstre som kunne beundres fra et høytliggende sted, [[balkong]] og lignende.