Redigerer Labour Party (avsnitt)

==Tidlige år==

[[Fil:Labour Party Victoria Street 3.jpg|thumb|Labours hovedkvarter i 39 Victoria Street i London]]
På slutten av 1800-tallet blei det i økende grad uttrykt et behov for en egen valgliste for arbeiderklassen. Etter utvidelsene av stemmeretten i 1867 og 1885 blei enkelte medlemmer av fagforeningene representert i det [[Det liberale parti (Storbritannia)|liberale partiet]]. Flere små sosialistiske partier og bevegelser var allerede etablert og ønska et bånd til fagbevegelsen. Blant disse var [[Independent Labour Party (Storbritannia)|Independent Labour Party]], [[Fabian Society]] (en intellektuell gruppe med medlemmer først og fremst fra middeklassen), samt noen andre grupperinger. Den 27. og 28. februar 1900 blei det innkalt til et møte i [[London]]  for å samle alle organisasjoner på venstresida med det formål å samles om felles kandidater til å representere dem i [[Underhuset (Storbritannia)|Underhuset]]. Valglista fikk navnet «Labour Representation Committee» (LRC). Allerede ved valget i oktober samme år stilte den nye valglista med 15 kandidater, hvorav to lyktes å bli representert, [[Keir Hardie]] og [[Richard Bell]]. I løpet av 1902-03 vant den nye lista ytterligere to mandater ved suppleringsvalg i to enkeltkretser. 

Ved valget i 1906 inngikk LRC en avtale med de [[Det liberale parti (Storbritannia)|liberale]] om ikke å stille kandidater i samme valgkretser, slik at man unngikk konkurranse mellom de to valglistene og dermed reduserte sjansen for at den [[Det konservative parti (Storbritannia)|konservative]] kandidaten skulle vinne. Formålet var å hindre konservativ valgseier. Takket være dette samarbeidet fikk LRC 29 representanter i Underhuset. I sitt første felles møte etter valget vedtok de valgte representantene for LRC å ta navnet  Labour Party. [[Keir Hardie]] blei valgt som for partiets første leder. Ved de to valgene i 1910 fikk Labour henholdsvis 40 og 42 representanter. I perioden 1910-1914, da det var mange streiker, økte støtten til Labour.