Redigerer Løvøy kapell (avsnitt)

==Kirkebygningen==
Løvøy kapell er et steinkapell som er bygd en gang i tidsrommet 1223 – 1398 e.Kr. Langveggene er drøyt 10 meter og gavlveggene 7 meter. Etter tradisjonen skal den være bygget i [[Olav Kyrre]]s regjeringstid (1066–1093). Kapellet var viet til [[St. Halvard]] og [[St. Martin]].

[[Fil:Stolavs.jpg|thumb|right|150px|St. Olavsbrønnen]]

Selve kirkeformen er kjent fra [[Orknøyene]] og [[Man]], med skip og kor bygget sammen uten skillevegg. Også de sirkelrunde lysåpningene i gavlveggene er typiske kjennetegn for denne [[kirkearkitektur]]en. Av 1200-tallets opprinnelige kirkebygg er det gamle steinalteret fremdeles i bruk. Selve alterplaten har sin egen historie ettersom den kom til rette på Falkensten bruk der den hadde gjort tjeneste som dørhelle i mange år. Den ble brakt tilbake til kirkebygget under restaureringen på midten av 1900-tallet.

Etter [[reformasjonen]] 1536 lå kirken i mange år i ruiner. I 1882 ble ruinene fredet,<ref>Bertelsen, 1939, s. 10</ref> i 1928 ble restaureringsarbeidet tatt opp, og i 1950 kunne Løvøy kapell gjenåpnes til kirkelig bruk.

[[St. Olavsbrønnen]] som ligger ved kirken, var et av de viktigste [[valfartssted]]er på [[Østlandet]] i [[katolsk]] tid, den ble regnet som en «hellig kilde» og man trodde at vannet i brønnen hadde helbredende kraft.<ref>Bertelsen, 1939, s. 8</ref>  Løvøy var også stoppested for mange pilegrimer på vei til Nidaros.<ref>{{Kilde avis|tittel=Pilegrimsvandrer fra Borre til Løvøya|avis=Gjengangeren|dato=17. august 2012}}</ref>