Redigerer Løpebiller (avsnitt)

== Utseende ==
Løpebillene varierer i størrelse fra 1 til 90 [[millimeter|mm]]. Artene er vanligvis avlange og har lange bein. De hører til i gruppen [[Adephaga]], som skiller seg fra andre biller blant annet ved at ''lårdekket'' (''coxae'') til bakbeina er store og ubevegelige, sammenvokst sammen med det første bakkroppsegmentet og når lengre bakover enn det første bakkroppsleddet. Mange av artene er mørke på farge, fra blåsvarte til brunsvarte, men det finnes også mer fargerike arter, vanligvis med hvite, røde eller rødbrune farger. Noen er mer eller mindre metallglinsende, ofte i en grønnlig farge.<ref name="Lindroth-utseende">Lindroth, C.H. 1985. ''General Characteristics of the Ground-betle adults. External structure.'' Side 10-13</ref>

Hodet er stort og bredt, [[fasettøye|fasettøynene]] er vanligvis store og litt utstående fra hodet, men det finnes også grupper med reduserte øyne, som slekten ''[[Aepus]]'', samt noen hulelevende arter. Kjevene er framoverrettede, store og kraftige, og er mer eller mindre sigdformede. Særlig gruppen [[sandjegere]] har imponerende kjever, som de bruker til å fange og avlive bytte. [[Antenne (insekt)|Antennene]] er forholdsvis lange og trådformede med unntak av hos den utseendemessig avvikende gruppen [[Paussinae]].<ref name="Lindroth-utseende" />

[[Brystskjold]]et (pronotum) er firkantet til mer eller mindre hjerteformet, ofte omtrent like langt som bredt, og klart avsatt fra hodet og dekkvingene. Dekkvingene er vanligvis nesten hårløse, men det kan sitte noen hår langs ytterkanten og bakerst i spissen. Ofte sitter det også enkeltstående, lange børstehår i små groper oppe på dekkvingene. Dekkvingene kan ha en glatt overflate eller være småknudrete, og mange har rekker av punktgroper eller små forhøyninger. Hos noen store arter er flyvevingene forsvunnet og dekkvingene kan være mer eller mindre sammenvokst. Andre har velutviklede flyvevinger og er aktive, raske flyvere. Bakkroppen består av seks segment, men ikke alltid, slik som hos slekten ''Brachinus''. Beina er lange og tynne. Framleggene (tibiae) har som oftest et hakk på undersiden som brukes til å rense antennene.<ref name="Lindroth-utseende" />

[[Larve]]ne kan ha mange ulike kroppsformer, men er vanligvis noe langstrakte og mørke på farge. Utenom [[sandjegere]] i slekten ''Cicindela'' og senere larvestadier i slektene ''[[Lebia]]'' og ''[[Brachinus]]'', er alle larver av den ''campodeiforme'' typen, hvor hodet og munndelene er rettet framover. Bryststykket er ofte mer avlangt, med tre par lange gangbein, som er plassert med noe avstand, det gjør at de lett kan krype fritt rundt. Bakkroppen har ti ledd. Bakerst har de to, som oftest korte, halevedheng. Kjevene er meget velutviklet. Antennene har 3-5, vanligvis 4 segmenter eller ledd. De kan ligne [[Kortvinger|kortvinge]] larver, men skiller seg fra disse ved at de har seks fotledd, hos larver av kortvinger er kloleddet sammenvokst med fotleddet.<ref>Lindroth, C.H. 1985. ''General Characteristics of the Ground-betle adults. Larval Characteristics.'' Side 14</ref><ref>Luff, M.L. 1993. ''The Carabidae (Coleoptera) Larvae of Fennoscandia and Denmark.'' Fauna Entomologica Scandinavica, bd. 27</ref>