Redigerer Læringsplattform (avsnitt)

== Historie ==
Før LMS-utviklingen tok av i slutten av [[1990-årene]] foregikk overføring av datafiler stort sett ved hjelp av [[FTP]], [[Gopher]], nyhetsgrupper eller [[e-post]]. Etter hvert ble det også vanlig å legge ut  [[digitalt læreverk|læringsmateriell på statiske nettsider]], men mange anså dette for å være langsomt og tungvint.

[[Fronter]], [[Itslearning]], [[FirstClass]], og etter hvert andre programmer tillot studenter, og senere også elever på grunnskolenivå, å utveksle informasjon på en passordbeskyttet side. Sidene ble kalt for «ROM». [[Lærer]]en hadde tilgang til alle [[elev]]ens rom . Elevene hadde et rom hver, og læreren kunne legge inn oppgaver. Elevene løste oppgavene og leverte disse i det samme rommet. Læreren rettet så oppgaven – og satte karakter. Dette avviker fra den opprinnelige planen for bruk av LMS, og erfaringene med systemet har vært blandet.
     
Mot slutten av 1990-tallet begynte man å utvikle ulike webbaserte verktøy for kunnskapsdeling samt for planlegging, gjennomføring og administrasjon av [[IKT]]-støttet undervisning. LMS er en forkortelse for ”Learning Management Systems”. På norsk brukes ordet digitale læringsplattformer. Digitale læringsplattformer kan brukes som en samlebetegnelse for ulike former for digitale læringsstøttesystemer.
Uninett definerer læringsplattform (LMS) slik:

''”Et LMS er et utvalg av verktøy for å støtte læringsaktiviteter og administrasjonen av dem. Verktøyene er teknisk integrert i en felles omgivelse med en felles database, og har derfor delt tilgang til dokumenter, statusinformasjon og annen informasjon. De er videre presentert gjennom et enhetlig webbasert brukergrensesnitt, hvor de opptrer visuelt og logisk konsistent overfor brukeren”''<ref>[http://forskningsnett.uninett.no/ Uninett] {{Wayback|url=http://forskningsnett.uninett.no/ |date=20090329225344 }} 2006</ref>

Universiteter og høgskoler var først ute med å ta i bruk slike systemer fra midten av 90-tallet. LMS-ene har nå for alvor gjort sitt inntog i grunnskoleopplæringen. Undersøkelser fra 2005 viser at 17 % av grunnskolene og 96 % av videregående skoler, har anskaffet en digital læringsplattform.

Kunnskapsløftet er nå innført på alle trinn i grunnskolen og det å bruke digitale verktøy er en grunnleggende ferdighet på lik linje med å lese, skrive og regne. Utbredelsen av digitale læringsplattformer har derfor siden 2005 skutt fart som en følge av nye og pålagte krav og forventninger til innholdet i grunnskolens opplæringstilbud.