Redigerer Læreraksjonen i 1942 (avsnitt)

==Bakgrunn==
[[Fil:Norway's WW2 Resistance Museum in Oslo (Hjemmefrontmuseet). Norsk skuleblad 1942-02-14, Norges Lærersamband. Photo 2017-11-30.jpg|miniatyr|''[[Norsk skuleblad]]'' 14. februar [[1942]]: Lov om [[Norges Lærersamband]], «en faglig sammenslutning som tjener som mellomledd mellom lærerne og [[Vidkun Quislings andre regjering|de offentlige myndigheter]]», signert «ministerpresident» (statsminister) [[Vidkun Quisling]], statsrådsskretær, senere kulturminister [[Rolf Jørgen Fuglesang]] og kirke- og undervisningsminister [[Ragnar Skancke]] 6. februar 1942. [[Orvar Sæther]] oppnevnes som landsleder i lærersambandet fra 7. februar. {{byline|Kopi fra utstillingen i [[Norges Hjemmefrontmuseum]] i Oslo}}]]

[[5. februar]] [[1942]] ga [[Vidkun Quisling]], fører i fascistpartiet [[Nasjonal samling]] (NS) og nyutnevnt «ministerpresident» i det okkuperte Norge, landet to lover, en lov om [[Norges Lærersamband]] og en lov om nasjonal ungomstjeneste. Vel en uke senere, den 14. februar, sendte en hemmelig aksjonskomite ut en parole som de ba landets lærere undertegne og sende til Norges lærersamband i Oslo:

{{Sitat|Jeg finner ikke å kunne medvirke til en oppdragelse av Norges ungdom etter de linjer som er satt opp for NS’ ungdomstjeneste, da dette strider mot min samvittighet. Da et medlemskap i Norges lærersamband etter landslederens uttalelser blant annet pålegger meg forpliktelse til en slik oppdragelse, og det dessuten stiller andre krav som strider mot mine tilsettingsvilkår, finner jeg å burde meddele at jeg ikke kan betrakte meg som medlem av lærersambandet.}}

Allerede [[Terboven]] sin radiotale 25. september 1940 ga et varsel om at tjenestemennenes stilling ville bli meget utsatt i drakampen mellom Quisling og det norske folk, og at deres holdninger ville bli satt på alvorlig prøve.

{{Sitat|Den som ikke er med er imot, og imot oss selv, vårt folk og vårt fedreland, vår egen eksistens som kulturnasjon. Det gjelder at hver enkelt lærer legger til i det store samlede løft, at han selv grundig studerer og setter seg inn i det program som gjennom Nasjonal Samling er satt opp for den forestående nyordning, og virkelig legger godviljen til for å forstå og tilegne seg det livssynet og den ansvarsfølelsen mot den enkelte og mot helheten som dette program gir uttrykk for, og som vil komme til å gjennomsyre alle vår nasjonale regjerings tiltak, også og ikke minst det som vedkommer skolen og undervisningen. |Utdrag fra boken ''Kirkenes-Ferda''}}