Redigerer Kwame Nkrumah (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Han het opprinnelig Francis Nwia-Kofi Ngonloma.<ref>{{Kilde www |url=https://www.africa-confidential.com/profile/id/303/kwame-nkrumah |tittel=Dr Kwame Nkrumah |verk=Africa Confidential |besøksdato=2025-01-22 |språk=engelsk }}</ref> Etter å ha gått på Achimota School i [[Accra]], og deretter på det [[Den katolske kirke|romersk-katolske]] seminaret i Amisano, arbeidet han som lærer på en [[Den katolske kirke|katolsk]] skole i [[Axim]]. Senere reiste han til [[USA]], og studerte ved [[Lincoln University]] i [[Pennsylvania]]. I 1942 fullførte han en mastergrad (MSc) i utdanning, og i 1943 en mastergrad (MA) i filosofi ved dette [[universitet]]et. 

=== Politisk engasjement ===
I 1945 flyttet han til [[London]] for å studere ved [[London School of Economics and Political Science]]. Men etter å ha truffet [[George Padmore]], ble han involvert i organiseringen av den femte panafrikanske kongress i [[Manchester]].<ref>{{Kilde artikkel |url=https://scholarworks.umass.edu/server/api/core/bitstreams/b879854b-7b23-43f9-8fac-cc852ba5c72d/content |tittel=The Fifth Pan-African Conference, 1945 and the All African Peoples Congress, 1958 |forfattere=Shepperson, George; Drake, St. Clare |publikasjon=Contributions in Black Studies |volum=8 |utgave=1 |utgiver=University of Massachusetts Amherts |år=1986 |besøksdato=2025-01-22 |språk=engelsk }}</ref> Han ble engasjert i arbeidet for avkolonisering av [[Afrika]], og ble viseformann i den vestafrikanske studentunionen i [[England]].

Nkrumah vendte hjem til [[Gullkysten (britisk koloni)|Gullkysten]] i 1947, og gikk inn i United Gold Coast Convention (UGCC), som ble ledet av [[Joseph B. Danqauh]]. Samme år grunnla han et nytt parti, Convention People's Party (CPP), med mottoet ''Selvstyre nå''. Han forlot UGCC i 1949, og i desember samme år satte han i gang masseaksjoner – boikott, streik og sivil ulydighet – mot de britiske styresmaktene.<ref name="britannica">{{Kilde www |url=https://www.britannica.com/biography/Kwame-Nkrumah |tittel=Kwame Nkrumah |verk=Britannica |dato=2025-01-11 |besøksdato=2025-01-22 |språk=engelsk }}</ref> Han ble arrestert av britene i januar 1950. 

Britene bestemte seg for å innvilge kolonien uavhengighet og utlyste valg til en lovgivende forsamling i januar 1951. Nkrumah, som fortsatt satt fengslet, vant ett av setene. Han ble løslatt fra fengsel i februar 1951, og ble invitert til å lede en overgangsregjering sammen den britiske guvernøren.<ref name="britannica" />

=== Statsminister ===
Den 6. mars 1957 ble [[Ghana]] erklært uavhengig, og Nkrumah ble utnevnt til [[statsminister]]. Landet var først et monarki som delte statsoverhode med Storbritannia, men ble i 1960 [[republikk]] med Nkrumah som president. Hans administrasjon iverksatte mange ambisiøse utviklingsprosjekter som mislyktes. Det medførte høy utenlandsgjeld og økonomisk nedgangstid. Som et resultat av dette oppsto mye uro i befolkningen.<ref name="britannica" /> Nkrumah overlevde et attentat i august 1962. I 1964 valgte han å erklære Ghana som [[ettpartistat]], med seg selv som [[president]] for livstid.<ref name="britannica" /> Under et besøk i [[Beijing]] i 1966 ble regjeringen styrtet etter et [[militærkupp]].<ref name="britannica" />

=== Eksil ===
Nkrumah kunne ikke vende tilbake til [[Ghana]], og levde derfor i [[eksil]] i [[Guinea]]. Han fortsatt derfra sitt arbeid for panafrikansk enhet. I april 1972 reiste han til [[Romania]] for å få medisinsk behandling, og døde der.

Han skrev flere bøker, blant annet ''Hvorfor Afrika må forenes'' (1963), ''Den afrikanske personlighet'' (1963), ''Håndbok for revolusjonær krigføring'' (1968) og ''Klassekamp i Afrika'' (1970).