Redigerer Kvadraturen (Oslo) (avsnitt)

== Christian IVs byplan ==
Etter brannen i Oslo i [[1624]] bestemte kongen at byen av forsvarshensyn skulle flyttes til motsatt side av [[Bjørvika]], hvor den ville være beskyttet av [[Akershus festning]], som skulle inngå som et [[citadell]] i et forsvarsanlegg med voller og [[bastion]]er rundt byen. Innenfor vollene realiserte kongen langt på vei en byplan etter renessansens idealer om geometrisk orden. Byen fikk navnet [[Christiania]].

I eldre tid ble området betegnet som «Kvartalerne» for å skille det fra tilgrensende strøk med en mindre regelmessig byplan. Strøket skiller seg fremdeles tydelig ut både i terrenget og på kartet ved sine rette og jevnbrede gater som avgrenser rettvinklede kvartaler. Denne tydelige strukturen var opphavet både til det særnorske ordet [[kvartal (bebyggelse)|kvartal]]<ref>De øvrige nordiske språk har andre ord for kvartal, men russisk har samme ord som norsk: (квартал).</ref> og det senere navnet Kvadraturen.

[[Fil:Geelkerck 1648.jpg|thumb|left|Kart over Christiania, antagelig fra 1648, av Isaac van Geelkerck.]]

Området ligger mellom Akershus festning og [[Karl Johans gate (Oslo)|Karl Johans gate]], med de mellomliggende øst-vestgående gatene [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]], [[Tollbugata (Oslo)|Tollbugata]] og [[Prinsens gate (Oslo)|Prinsens gate]]. Vinkelrett på disse finner vi fra vest mot øst [[Øvre Vollgate (Oslo)|Øvre Vollgate]], [[Nedre Vollgate (Oslo)|Nedre Vollgate]], [[Akersgata (Oslo)|Akersgata]], [[Øvre Slottsgate (Oslo)|Øvre Slottsgate]], [[Nedre Slottsgate (Oslo)|Nedre Slottsgate]], [[Kongens gate (Oslo)|Kongens gate]], [[Kirkegata (Oslo)|Kirkegata]] og [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]]. Sistnevnte gate var opprinnelig den ytterste mot havnen og [[Bjørvika]], men ved byutvidelsen i  1657 ble den langgrunne stranden regulert til bebyggelse etter en plan av ingeniøroffiseren [[Willem Coucheron]]. Området ble utfylt og tatt i bruk til byggetomter for nye kvartaler, anlagt etter samme rutenettsplan som i den opprinnelige Kvadraturen. Arealet ble utvidet østover med tre nye tverrgående gateløp: [[Skippergata (Oslo)|Skippergata]], [[Fred. Olsens gate (Oslo)|Fred. Olsens gate]], og [[Strandgata (Oslo)|Strandgata]]. Strøket avgrenses i dag i øst av [[Langkaigata]] mot Bjørvika.
[[Fil:Garmanngården 2019.jpg|miniatyr|[[Garmanngården]] i [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]] 7 fra 1647 er at av de best bevarte murhus fra Christian IVs tid. Det hadde opprinnelig [[karnapp]]er og høye gavler, men ble ombygget da det gikk over fra å være privatbolig til rådhus. I dag er huset tilholdssted for [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vel]].]]
For å hindre fremtidige brannkatastrofer ble gatene gjort uvanlig brede for sin tid, hele 24 alen (15 m). Kongen påbød også alle fornemme og formuende innbyggere å oppføre [[murverk|murhus]], men tillot jevne borgere å bygge i utmurt [[bindingsverk]]. Begge byggemåter var kostbare og fremmede for norsk byggeskikk. Derfor gikk det sent med gjenreisningen, og mange trosset murtvangen og bygget ulovlige tømmerhus i [[lafteverk]]. Først etter en ny storbrann i [[1708]] ble murtvangen gjennomført. Bindingsverk ble den mest utbredte byggemåten.

Vollene rundt byen ble oppgitt etter en brann i [[1686]], og byen fikk vokse nokså planløst utover forbi den gamle voll-linjen. Noen mindre områder fikk etter hvert handelsrett og ble dermed [[Byutvidelser i Oslos historie|innlemmet i byen]]: Vaterlands Storgade (Storgata og Brugata) i 1784, enkelte tomter på østsiden av Dronningens gate ved krysset med Store Vognmandsgade i 1794, og eiendommer langs nordsiden av [[Grensen]] i 1819. Men først i 1839 ble større arealer innlemmet: Forstedene [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]] og [[Fjerdingen]], Youngs løkke (sør for [[Hausmanns gate]]), eiendommer langs [[Møllergata]], [[Grubbegata]] og [[Akersgata]], men ikke forstaden [[Hammersborg]]. På vestsiden av byen ble arealene øst for [[Arbeidergata (Oslo)|Arbeidergata]], Sverdfegergaden og Præstegaden (nedre del med omtrent samme trasé som [[Rosenkrantz gate (Oslo)|Rosenkrantz gate]]) innlemmet.<ref>''Femtiaars-Beretning om Christiania Kommune for Aarene 1837-1886'', Christiania 1892, s. 3–6.</ref>  Den neste store byutvidelsen i 1859 omfattet hele [[Bymarken]] og dermed forstedene [[Pipervika]], [[Hammersborg]], [[Bergfjerdingen]] og [[Sagene]], og arealer øst for [[Akerselva]], med forstedene [[Grønland]] og [[Gamlebyen]].