Redigerer Kurdistans demokratiske parti (avsnitt)

== Historie fram til 1991 ==
Kurdistans demokratiske parti ble opprettet i  [[1946]] etter  mønster av det iranske partiet med samme navn. Frigjøringshelten [[Mustafa Barzani]] ble valgt til partiets første president, selv om han ikke var tilstede på stiftelseskongressen i [[Suleimania]]. Barzani var på dette  tidspunktet  militær leder for den kurdiske [[Mahabad-republikken]] i [[Iran]]. 

Barzani flyktet i 1947 til [[Sovjetunionen]],  mens partiet førte en lavintensiv  geriljakrig mot den irakiske regjering.  Etter revolusjonen i 1958 vendte Mustafa Barzani tilbake til Irak, men ble  snart uenig  med den arabiske eliten i [[Bagdad]]. Han stilte seg i spissen for KDPs væpnede styrker,'' pesh merga'' (de som står overfor døden) og etablerte kontroll over store deler av de kurdiske fjellområdene. 

I 1970 ble det inngått en avtale mellom KDP og det nye Baath-regimet i Bagdad, som etablerte et selvstyrt kurdisk område i Nordirak. Det brøt likevel snart ut nye kamper, og KDP fikk støtte fra såvel Iran som Israel. 

I 1975 inngikk baathlederen [[Saddam Hussein]] en avtale med sjahen av Iran om Shatt al-Arab, en omstridt grenseelv mellom Iran og Irak i sør.  Sjahen avbrøt umiddelbart all støtte til KDP, og Mustafa Barzani måtte igjen flykte, denne  gangen til USA der han døde året etter. 

Barzanis  autoritære lederstil hadde drevet flere grupper ut av partiet. Etter nederlaget i 1975 slo noen av disse seg sammen med den marxistleninistiske organisasjonen [[Komala]] og opprettet det konkurrerende partiet [[Kurdistans patriotiske union]], med [[Jalal Talabani]] som leder.   PUK og KDP har siden knivet om å være den fremste representanten for kurderne i Irak. 

Etter at Saddam Hussein i 1980 gikk til krig mot Iran, gjenopptok KDP   under ledelse av Mustafa Barzanis sønn  Massoud barzani den væpnede kampen med iransk støtte.  Store deler av irakisk kurdistan ble frigjort av ''pesh mergas'' fra KDP, PUK og andre væpnede kurdsike grupper. 

I 1987 og 1988 gikk den irakiske hæren til motoffensiv, raserte tusenvis av landsbyer og massakrerte titusener av kurdere. Det ble  også brukt giftagass under denne  kampanjen som av internasjonale observatører karakteriseres som [[folkemord]].  

Etter gassangrepet på byen Halabja i mars 1988 brøt den kurdiske motstanden sammen, og KDPs ledelse  flyktet til Iran.