Redigerer Kulturskole (avsnitt)

== Norge ==
Musikkskoler har eksistert i Norge i lang tid, og i 1950- og 1960-årene så de første kommunale musikkskolene dagens lys. I løpet av 1970-årene fikk skolene etter hvert et solid fotfeste, før skoleslaget begynte å orientere seg også mot andre fagfelt enn musikk.

Begrepet "kommunale kulturskoler" ble først brukt av Senterpartiet i stortingsvalgprogrammet for 1985: "Det må gis anledning til å opprette kommunale kulturskoler etter mønster av musikkskoler med samme statsrefusjon som for grunnskolen. Kulturskolene skal undervise i musikk, sang, amatørteater, ballett og andre kulturaktiviteter. Disse må gis statsstøtte.". Utgangspunktet var at Seljord Ungdomslag hadde barneteater på Granvin kulturhus i Seljord, men uten kommunal støtte på linje med musikkskolen. Instruktøren, Dag Aanderaa, skulle også skrive kulturdelen i stortingsvalgprogrammet, og nyttet anledningen til å så frøet for de kommunale kulturskolene.

5. juni 1997 ble lovfesting av skoleslaget vedtatt av [[Stortinget]]. «Lov om grunnskolen og den videregående opplæringen», Paragraf 13-6 i [[opplæringsloven]], lyder «alle kommuner skal, alene eller i samarbeid med andre kommuner, ha et musikk/-kulturskoletilbud til barn og unge, organisert i tilknytning til skoleverket og det øvrige kulturliv». I 2017 har i praksis alle landets kommuner en musikk- og kulturskoletilbud, enten alene eller som interkommunale løsninger.{{tr}}

Kulturskolene eies og drives av kommunene. Derfor har kommunene selv bestemt innhold og omfang av tilbudet i sine skoler, uten nasjonale føringer.{{tr}} Dette medfører stor variasjon i kulturskoletilbudet rundt om i landet. De vanligste fagene er musikk, dans, teater, visuelle kunstfag, skapende skriving og sirkus.{{tr}} Musikk har om lag 70&nbsp;% av elevene i de norske kulturskolene.{{tr}} Høsten 2016 var det totalt 99 986 elever, mens antall elevplasser var 123 967 (samme elev kan delta på to eller flere fagtilbud).{{tr}}

En generell statsstøtteordning med øremerket tilskudd ble vedtatt i 1982, og opprettholdt fram til 2004, etter at Stortinget året før hadde vedtatt å innlemme denne i rammeoverføringen til kommunene.{{tr}} Til da var det stilt krav til tak på skolepengene (1600 kr for en elevplass per år), samtidig som lønn til dirigenter i skolekorps, kor og orkestre administrert gjennom kulturskolen ble subsidiert (med 25&nbsp;%). Nå er dette helt opp til den enkelte kommune å bestemme størrelsen på skolepengene.{{tr}}

Det er laget en rekke utredninger og veiledninger som vedrører skoleslaget. [[KS]] har i flere sammenhenger bidratt i dette arbeidet sammen med [[Norsk kulturskoleråd]]. Basert på dette arbeidet og flere stortingsmeldinger som direkte og indirekte har omhandlet kulturskolene, forelå i 2007 [[Kunnskapsdepartementet]]s «Skapende læring – strategi for kunst og kultur i skolen 2007–2010».{{tr}}

Sammen med den nyeste rammeplanen for kulturskolen, «Mangfold og fordypning», utgitt av Norsk kulturskoleråd i 2016, gir disse faglige og strukturelle råd om utviklingen av de kommunale musikk- og kulturskolene til ressurssentre for barnehage, skole og lokalt kulturliv. Gjennom statlige utviklingsmidler som kommer kulturskolene til gode via Norsk kulturskoleråd støtter Kunnskapsdepartementet opp under utviklingsarbeid i kommunene. I dette arbeidet samarbeider Norsk kulturskoleråd nært med [[Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen]] i Bodø.