Redigerer Krutt (avsnitt)

==Svartkrutt==
Svartkrutt ble mest sannsynlig oppfunnet i [[Kina]] på [[800-tallet]]. Derfra spredte kunnskapen seg vestover med [[silkeveien]]. Men det er vanskelig å stadfeste nøyaktig når og hvor det ble oppfunnet. Kineserne var langsomme til å utvikle bruksområdene til kruttet. Til å begynne med ble det benyttet til fyrverkeri, og til å lage små eksplosiver. Første gang det ble benyttet militært, men ikke i særlig omfattende grad, var under [[Song-dynastiet]], i form av små raketter til å skremme fiendens hester. Men det var ikke før engang mellom [[1300]] og [[1310]] at kineserne utviklet en kanon. Det hevdes også at [[India]] kunne produsere krutt på samme tid. 

I Europa ble kruttet kjent langt senere. [[Munk]]en Berthold Schwarz i [[Freiburg]] var én av trolig flere som oppfant krutt slik vi kjenner det; muligvis fikk han også til å støpe en [[bronse]]kanon.<ref>[https://www.britannica.com/biography/Berthold-der-Schwarze Berthold den svarte, ''britannica.com]</ref> I europeisk sammenheng vil kruttets historie til våpenbruk starte fra omkring år [[1310]] og var det eneste praktiske [[sprengstoff]]et fram til slutten på [[1800-tallet]]. Men temmelig raskt utviklet man relativt effektive kanoner som revolusjonerte krigskunsten på kort tid etter at de antagelig første kanoner ble satt inn under beleiringen av [[Metz]] i [[1324]]. Året etter er det belegg for at kanoner inngikk i arsenalene over hele Europa.

Krutt til [[børse]]r nevnes i [[Danmark]] første gang i [[1372]], i et brev med [[segl]]et til [[lensmann]]en [[ridder]] Erland Kalv.<ref>Olrik, Jørgen: «Erland Kalv» i ''Dansk Biografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 25. juni 2025 fra [https://biografiskleksikon.lex.dk/Erland_Kalv]</ref> Lørdag 29. mai 1372 var det [[ting]] i [[Ribe]]. Erland Kalv lyttet til klager på borgere fra Ribe som var mistenkt for å skaffe forsyninger til kongens folk på [[borg]]en Gram. Tinget vedtok da [[dødsstraff]] for å levere forsyninger til Gram slott.<ref>[https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/gram «Gram slott», ''danskeherregaarde.dk]</ref> Men bare to dager etter prøvde Nicolaus van Rin, bosatt i Ribe, å smugle inn [[kjemikalie]]r til kruttproduksjon til Gram - to små tønner «med ''sulfure'' kalt [[svovel|swauel]] og [[salpeter]] kalt ''byskrwd'' (børsekrutt)». van Rins vogn ble stoppet for kontroll, og van Rin arrestert. Han tilstod å ha ført [[kontrabande]] og ble [[halshugning|halshogd]], for som Erland Kalv skrev, «''å ha overtrådt mine og hele borgerskapet i Ribes forbud, bestemmelser og befalinger''».<ref>[https://www.skalk.dk/artikel/da-krudtet-kom-til-danmark/ Jesper Hjermind: «Da kruttet kom til Danmark»,] ''[[Skalk (tidsskrift)|Skalk]]'' 3/2025</ref>

Krutt består av [[trekull]], [[svovel]] og salpeter. I [[antikken]] var man godt kjent med egenskapene til svovel og trekull. I [[Europa]] blir imidlertid ikke egenskapene til salpeter dokumentert før [[Roger Bacon]] og [[Albertus Magnus]]. Omkring [[1248]] beskriver Bacon i sin bok ''«De Secretis Operibus Artis et Naturae»'' en indirekte oppskrift på svartkrutt. Videre i hans bok ''Opus Majus'' fra [[1268]]  gis oppskriften for å lage [[kinaputt]]er. Albertus Magnus beskriver i en bok han skrev før han døde i [[1280]] en oppskrift på en kruttype for å lage «flyvende flammer» (raketter og fyrverkeri).

I dag brukes det mest til [[fyrverkeri]].

I begynnelsen var kruttet ikke blandet optimalt, og salpeteret var ikke rent, men på [[1600-tallet]] nådde man tett på nåtidens optimale blandingsforhold: 75 % [[salpeter]], 10 % [[svovel]] og 15 % trekull. Framstillingen skjer ved at råmaterialet finmales i en kulemølle og blandes med ren alkohol/sprit til en deig, som eltes. Denne valses ut til tynne flak som tørker, og knekkes til kruttkorn. Mange av kruttets egenskaper (som forbrenningshastighet) bestemmes ved størrelse, størrelsesfordeling og form på kruttkornene.

En [[kuriositet]] er at krutt brenner når det fuktes med spritblanding med mer enn 57,1 volumprosent alkohol (ved 10.6°C). Dette er definert som den tradisjonelle «100 % proof spirit» i Europa. Dette ble brukt til å teste [[Etanol|alkohol]]innhold i sprit med. Da la man en haug svartkrutt på en skål og helte på så mye sprit at det nesten begynte å sive ut. Brant det da med klar blå flamme, var spriten «100-proof» og ren nok til å være drikkende. Amerikanerne bruker et forenklet mål der 100 proof tilsvarer 50 volumprosent alkohol (114.2 US Proof = 100 EU proof).