Redigerer Kronborg slott (avsnitt)

== Frederik IIs slott ==
[[Frederik II av Danmark og Norge|Fredrik II]] fikk middelalderfortet bygget om til et renessanseslott mellom 1574 og 1585 etter planer av den flamske arkitekten [[Hans van Paeschen]]. Byggingen kunne finne sted ved hjelp av en forhøyet Øresundstoll. Ved diverse makeskifter med adelen ble [[krongods]]et samlet. Slik ga det mer avkastning og kongen fikk et sammenhengende jaktterreng.

Slottet ble delvis oppført på rester av Krogen. van Paeschen røk uklar med kongen og forlot oppdraget etter noen år. Arbeidet ble overdratt til [[Anthonis van Obbergen]], som står oppført som byggmester i regnskapene i perioden 30. juli 1577&ndash;1585.<ref>[https://www.kulturarv.dk/kid/VisWeilbach.do?kunstnerId=9766&wsektion=alle Anthonis van Obbergen] i Weilbachs kunstnerleksikon</ref>
Slottet fikk navnet Kronborg ved kongelig dekret i 1577 og fikk også funksjon som kongebolig. 
[[Fil:Kronborg Braun-Hogenberg.jpg|thumb|left|Prospekt av Helsingør og Kronborg fra Georg Braun og Franz Hogenbergs ''[[Civitates Orbis Terrarum]]'' fra 1500-tallet viser slottets strategiske plassering.]]
Slottet fremsto i rød mursten med sandstensdekorasjoner i grått frem til 1580. Da bestemte kongen seg for at hele slottet skulle kles med sandsten. Det kan ha vært flere grunner til det; blant annet bygningenes utsatte beliggenhet eller fordi 
han ønsket at slottet skulle skille seg ut fra adelens herregårder.<ref>[http://www.ses.dk/da/SlotteOgHaver/Slotte/Kronborg/KronborgsHistorie/Renaissanceslottet.aspx Renæssanceslottet Kronborg] hos Slots- og Ejendomsstyrelsen</ref>

Slottskirken ble innviet i påsken 1582 og i 1585 må byggverket anses som ferdigstilt.<ref name="Salmonsens">[https://runeberg.org/salmonsen/2/14/0775.html Kronborg fra Salmonsens]</ref>

Når det gjaldt utsmykking, hadde slottet forbilder i nederlandsk arkitektur og kunst, men selve bygget hadde fransk påvirkning.<ref name="Salmonsens" />
Anlegget hadde tre sammenstøtende fløyer; mot nord, vest og syd med en opprinnelig lav forbindelsesbygning mellom kongefløyen mot nord og kirkefløyen mot syd. Her var det fri utsikt mot sundet og kysten av Skåne. 

Da kongen oppførte og smykket ut Kronborg var det ved hjelp av noen av de beste bygningsingeniørene, arkitektene og kunstnerne som fantes i samtidens Nord-Europa. Blant dem var billedhuggeren [[Johan Gregor van der Schardt]] som tidligere hadde vært knyttet til kretsen rundt Palladio.<ref>[https://www.kulturarv.dk/kid/VisWeilbach.do?kunstnerId=10343&wsektion=alle Johan Gregor van der Schardt] fra Weilbachs kunstnerleksikon</ref> Av andre kunstnere kan nevnes [[Melchior Lorck]] og [[Hans Knieper]] samt arkitekt [[Hans van Steenwinckel den eldre]].

Slottsgården ble i 1583 prydet med en fontene med skulpturer utført av [[Georg Labenwolf]].<ref>[https://www.kulturarv.dk/kid/VisWeilbach.do?kunstnerId=8785&wsektion=alle Georg Labenwolf] i Weilbachs kunstnerleksikon</ref>Gårdsplassen var også preget av det 62 meter høye kirketårnet. Utvendig hadde Kronborg Dronningetårnet i det nordøstlige hjørnet; dette ble senere benyttet som fyrtårn. I det nordvestlige hjørnet lå Kongens Tårn også kalt Grønne Tårn eller Drejertårnet og i det sydvestlige hjørnet det store firkantede tårnet. I det sydøstlige hjørnet; karnapptårnet Kakkelborg.

Noe som særpreger Kronborg er [[kasematt]]ene under vollene og bygningen. De som ligger under de to nordlige bastionene og den mellomliggende kurtinen er delvis bygget i to etasjer og kunne romme en stor besetning.

I den nordlige fløyen, kobbertekket som alle de andre, hadde kongefamilien sine værelser; kongen mot vest og dronningen mot øst. 

I Riddersalen fikk Frederik II hengt opp [[Kronborgtapetene]]; en serie gobeliner av høy kunstnerisk kvalitet. De fremstilte den danske kongerekken fra sagnkongene til den daværende kongen, Frederik II. Serien inneholdt opprinnelig 43 gobeliner som var utført spesielt til Kronborg av nederlandske vevere. Kun 15 av disse er bevart; syv av dem henger på Kronborg og åtte på [[Nationalmuseet]] i København. I Riddersalen sto også [[Frederik IIs bordhimmel]].