Redigerer Kristningen av Norge (avsnitt)

== Arkeologiske funn ==
Arkeologene diskuterer om samfunnene langs norskekysten har vært utsatt for kristen påvirkning allerede på 600- og 700-tallet. Da blir det vanskelig å opprettholde forskjellen mellom hedenske og kristne graver. Det er mulig at det i hovedsak var andre forhold enn religiøs tilhørighet som uttrykkes i gravskikkene. I [[Tyskland]] fortsatte gamle gravskikker lenge etter kristningen, så kristendommen kan ha øvd innflytelse i Norge lenge før de gamle gravskikkene forsvant.

I 1925<ref>Birkeli (1995), side 28 med referanse til Haakon Shetelig.</ref> konstaterte [[Haakon Shetelig]] at det rundt 600 fantes lave, uanseelige graver som han mente var påvirket av kristne gravskikker i land som vi mottok våpen og klær fra.

[[Fridtjov Birkeli]] har påvist mange steinkors i Norge han mente kunne være fra 900- og tidlig 1000-tallet.<ref>Birkeli, 1973 og 1995.</ref>. [[Kristine Holme Gabrielsen]] har studert alle Vestlandets steinkors og sett dem i forhold til landskapskontekst og plassering til gårder. Hun mente det var stormenn, bygdefolk og konger som reiste korsene.<ref>Gabrielsen, 2007.</ref>

I 1976 og 1977<ref>Birkeli (1995), side 35 med referanse til Charlotte Blindheim.</ref> slo [[Charlotte Blindheim]] fast at mellom hedenske båtgraver er det funnet en hel del kristensdomspåvirkede graver fra 800- og 900-tallet. I en grav var et [[relikvie]]gjemme det eneste gravgodset. I en annen grav var det en bispestav, og i andre røkelseskar. Det er funn av en støpeform for kors. Det er funnet flere kristne kultgjenstander i Kaupanger enn i [[Hedeby]] og [[Birka]]. Funnene under utgravninger av [[Kaupangen i Skiringssal]] tilsier at det allerede på 800-tallet fantes en kristen befolkning.

Helt fravær av hedenske graver, har vært tolket som tegn på at kristendommen var blitt den helt dominerende religionen. Det viser seg at det er en god del regional forskjeller i landet:
* I [[Trøndelag]] er det ikke daterbare gravfunn etter år 950.<ref name="Nordeide, 2011, side 65">Nordeide, 2011, side 65.</ref> [[Sæbjørg Walaker Nordeide]] mente at det ikke er tegn til ikke-kristen aktivitet i [[Trondheim]], som ble utbygd fra 990-årene og senere. Hun mente at det likevel kunne ha vært hedensk kultvirksomhet på Hove i [[Åsen (Levanger)]] frem til anlegget der ble nedlagt ca. år 1000 og på [[Mære]] til kirken ble bygget der ca. 1050-1075.<ref>Nordeide, 2011, side 123.</ref>
* På [[Nordmøre]] og [[Romsdal]] er det kristne gravfunn fra 900-tallet på Veøy.<ref>Nordeide, 2011, side 150ff.</ref>
* På [[Sunnmøre]] og [[Nordfjord]] er det en klar nedgang i anntall gravfunn fra 800- til 900-tallet.<ref name="Nordeide, 2011, side 65"/>
* Fra [[Sogn]] er det knapt noen gravfunn etter år 950.<ref>Solberg (2000), side 312ff som behandlet Sogndal, Kvitrud (1998) som behandlet Luster og Nordeide, 2011, side 64 som beskriver funn fra Vik.</ref>
* [[Hordaland]] har mange gravfunn fra 900- og 1000-tallet.<ref name="Solberg 2000, side 312ff">Solberg (2000), side 312ff.</ref> Sæbjørg Walaker Nordeide angir at antall gravfunn økte fra 800- til 900-tallet.<ref name="Nordeide, 2011, side 65"/>
* [[Per Hernæs]] hevder i 1995 at det er spor etter kristen innflytelse i graver fra [[yngre jernalder]] i [[Rogaland]]. Det dreier seg dels om graver som mangler klart hedenske fortegn (som flatmarksgraver, graver med lite eller intet gravgods), dels om graver med inventar av antatt kristen karakter (som vokslys og korssymbolikk). I Hernæs’ materiale fra Rogaland, er det flere av de gravene som har kristne indikatorer i gravskikk og gravinventar som funnene fra Refsnes i [[Hå]] og [[Husabø]] i [[Stavanger]]. Det er likevel et gravfunn fra [[Suldal]] som er med en [[Torshammer]] og mynter fra 978 og 1016.<ref>Nordeide, 2011, side 280.</ref>
* [[Malin Eriksson]] forsøkte i 1999 å vise at den samme kristne innflytelsen som ble funnet i Rogaland også gjorde seg gjeldende også i vikingtidsgravene fra [[Vest-Agder]].<ref>Eriksson, 1999.</ref> I Vest-Agder forsvinner også de aller fleste ikke kristne gravene midt på 900-tallet.<ref>Eriksson, 1999 og Solborg (2000), side 312ff.</ref>
* I [[Aust-Agder]] er det ingen graver fra kyststrøkene som er yngre enn år 950.<ref name="Solberg 2000, side 312ff"/><ref>Nordeide, 2011, side 63. Hun angir et gravfunn etter år 950, som hun mener er et hedensk gravfunn påvirket av kristne tradisjoner</ref> I Setesdal økte antall gravfunn fra 800- til 900-tallet, og det er også gravfunn fra 1000-tallet.<ref>Nordeide, 2011, side 64.</ref> De hedenske gravene på [[Agder]] forsvinner stort sett omkring 950.<ref>[[Perry Rolfsen]]: Den siste hedning på Agder. Viking XLIV, 1981, 112–128.</ref> I Bringsvær er det likevel tre hedenske graver fra om lag år 1000, som må ha vært laget i et hovedsakelig kristent miljø.<ref>[[Perry Rolfsen]]: Den siste hedning på Agder. Viking XLIV, 1981, 112–128.</ref> Det er runesteiner fra Galteland i [[Evje]] og fra [[Oddernes prestegård]] i [[Kristiansand]]. Galtelandssteinens hovedinnskrift er tydet slik: «Arnstein reiste denne sten efter Bjor, sin sønn. Han fant døden i hæren da Knut «søkte» England», og den lille sidelinjen slik: «En er Gud». Innskriftene er datert til omkring 1020. Oddernessteinen har to innskrifter. Den eldste innskriften er fra tidlig på 900-tallet, den andre fra 1000-tallet og den er tydet slik: «Øyvind gjorde denne kirke - Olav den helliges gudsøn - på sin odel(sgård)».<ref>[[Perry Rolfsen]]: Den siste hedning på Agder. Viking XLIV, 1981, 126.</ref>
* I [[Hallingdal]] i [[Buskerud]] er det bare noen få gravfunn etter år 1000.<ref name="Nordeide, 2011, side 63">Nordeide, 2011, side 63.</ref>
* I [[Østfold]] og [[Vestfold]] er det en kraftig reduksjon i gravfunn fra midten av 900-tallet.<ref name="Solberg 2000, side 312ff"/> I Østfold er det bare funnet fire graver yngre enn år 950. I Vestfold økte likevel antall graver på slutten av 900-tallet.<ref name="Nordeide, 2011, side 63"/>
* I [[Oslo]] har en kristne graver fra perioden 980–1030.<ref name="Solberg 2000, side 312ff"/>
* I [[Akershus]], [[Oppland]] og [[Hedmark]] er det ikke norrøne graver som kan dateres bedre enn at de er fra vikingtiden (800–1050). Det er ingen tegn til kristen påvirkning på gravene.<ref>Solberg (2000), side 233ff. Det er en grav i Ullensaker som kan være yngre, men det er svært usikkert. Det er også to graver som kan ha kristen påvirkning i Ullensaker, men det er også usikkert.</ref>