Redigerer Kristian Lofthus (avsnitt)

== Bakgrunn ==
Lofthus ble født utenfor ekteskap av bondedatteren Targjerd Kittelsdatter. Faren var Jens Jensen Falk, en sønn av en skipper. Far og sønn traff hverandre aldri, da Falk dro til Nederlandene og mønstret på et skip da han hadde gjort Kittelsdatter gravid. Kort tid senere døde han. Falks eldre bror tok så til seg Lofthus for noen år. Morens bror, Nils Kittelsen, fikk ingen egne barn, og tok til seg Lofthus og oppdro ham som sin egen sønn før han testamenterte gården til ham før han døde. Lofthus fikk skjøtet på gården i 1773.<ref>Alnæs, 1997. Side 483</ref><ref>Koht, 1926. Side 312-313</ref>

Lofthus' mor døde da han var seksten år, og da han var 23 år døde også onkelen, og han arvet gården Lofthus i [[Vestre Moland]]. I 1774 giftet han seg med den to år yngre Else Sofie Nilsdatter Hamborgøen. Sammen fikk de seks barn.

Lofthus utmerket seg som bonde, og fikk diplom av prins Fredrik for «utmerket vigilanse og videre oppmuntring til landrukets beste». Han fikk også rett til å drive halvparten av Fosbæk sag, og hadde i tillegg en sag på gården.<ref>Alnæs, 1997. Side 484</ref> åde i 1779 og -82 fikk han æresutmerkelser for gården.<ref>Koht, 1926. Side 313</ref>

Mot slutten av 1770-årene startet han virksomhet som skipsbygger. Sammen med kompanjongen Thomas Stenersen satte han igang arbeid med to skuter. Vinteren 1779–1780 ble det bygd to skuter under Lofthus' ledelse. Et lite skip på 44 nederlandske fot og en [[Bark (skip)|bark]] på 77 fot med tre master. Barken fikk navnet «Enigheden».<ref>Alnæs, 1997. Side 484-487</ref>

To år senere dro Lofthus selv på sjøen som skipper på [[brigg]]en «Johannes». Skipet seilte fra [[Lillesand]] til [[Yarmouth]] og hjem igjen og var sannsynligvis lastet med trelast fra Lofthus' sager.<ref>Alnæs, 1997. Side 487-489</ref> Han var en godt likt skipper. Dette forklarte mannskapet hans i en sjøforklaring som ble holdt etter at han forliste med en kornskute utenfor Lillesand samme år som han seilte til England.<ref>Alnæs, 1997. Side 491-492</ref> Turen der han forliste skulle bli hans siste som sjømann.<ref>Alnæs, 1997. Side 495</ref>