Redigerer Kristi legemsfest (avsnitt)

===Historisk beskrivelse===
Opprinnelsen til  Kristi legemsfest (eller ''Corpus Christi'') var et initiativ fra [[beginer]]en [[Juliana av Liège|Juliana av Mont Cornillon]] (1193-1258).<ref name=zenit>{{cite web|url=http://www.zenit.org/en/articles/st-juliana-the-nun-who-gave-us-the-feast-of-corpus-christi |title=Benedict XVI. "St. Juliana: the Nun Who Gave Us the Feast of Corpus Christi", general audience address of November 17, 2010, which he dedicated to St. Juliana |publisher=Zenit.org |date= |accessdate=2014-01-23}}</ref> Fra 1209 hadde hun ofte en visjon hvor hun så en fullmåne hvor det var brukket av et stykke. I en annen visjon fikk hun forklaringen: Det manglende stykket viste til mangelen på en fest for Herrens Legeme i kirkeåret. Hun diskuterte sin visjon med sin skriftefar, [[Johannes av Lausanne]], og flere betydelige teologer. Blant dem var den senere kardinallegat Hugo og ikke minst [[pave Urban IV|Jakob Pantaleon]]. Han ble senere biskop av Verdun, patriark av Jerusalem og til slutt pave Urban IV.<ref name="legemsfest">[[Per Einar Odden]]: [http://www.katolsk.no/biografier/historisk/legeme Kristi legemsfest], katolsk.no, 19. mars 2001, oppdatert 14. juni 2017, lest 7. juni 2020.</ref>

Da Robert de Thorete ble biskop av Liège i 1240 kom han i kontakt med Juliana, og kort før sin død foreskrev han på en bispedømmesynode i 1246 Kristi Legemsfest for sitt bispedømme. Den ble feiret første gang året etter, og da ble den også feiret i [[St. Martins basilika (Liège)|stiftskirken St. Martin]] i Liège. Tekstene ble laget av Johannes av Lausanne, en kannik fra St. Martin. Roberts etterfølger Henrik oppfordret pave Urban IV til å utvide festen til hele Kirken. Han hadde lært festen å kjenne allerede som erkediakon i Liège (Luik).<ref name="legemsfest"/>

Etter at Jakob Pantaleon ble pave Urban IV i 1261 opplevde han det såkalte sakramentsunderet i [[Bolsena]], som skjedde nær hans residens i [[Orvieto]], og anerkjente dets ekthet.<ref>{{cite web | url = http://www.therealpresence.org/eucharst/mir/bolsena.html | title = The Eucharistic Miracle of Bolsena (Orvito, Italy) | language = en | website = therealpresence.org | archive-url = https://archive.today/20010111015800/http://www.therealpresence.org/eucharst/mir/bolsena.html | archive-date = 11. januar 2001 | url-status = live | access-date = 21. juni 2019 }}</ref>

::''I 1263 stoppet den bøhmiske presten Peter av Praha i Bolsena på vei hjem fra en pilegrimsreise til Roma. Der hadde han bedt intenst ved apostelen Peters grav for å få styrket sin tro. Han var nemlig begynt å tvile på transsubstansen i nattverden - at brødet og vinen virkelig blir forvandlet til Kristi legeme og blod. Men så skjedde miraklet. Under en messe i krypten i Bolsenas kirke Sta Cristina så Peter blodet dryppe fra nattverdsbrødet, så mye at korporalet ble gjennombløtt. Pave Urban IV, som oppholdt seg i Orvieto, hørte om miraklet og beordret korporalet til Orvieto. Dessuten besluttet presteskapet at det skulle bygges en veldig helligdom til å huse den nye relikvien, og den kan nå ses i Cappella del Corporale i domkirken i Orvieto. Den bæres i prosesjon gjennom Orvietos gater på Corpus Christi.''<ref name="legemsfest"/>

Urban IV var så imponert over miraklet i Bolsena at han året etter i [[pavelig bulle|bullen]] ''[[Transiturus de hoc mundo]]'' (kort:''Transiturus''), som ble utstedt i noe forskjellige former den 11. august<ref>Papst Urban IV: ''Bulle zur Einführung des Fronleichnamsfestes, 11. august 1264.'' I: Georg Ott: ''Eucharisticum.'' Pustet, Regensburg 1869</ref>  og 8. september 1264, foreskrev Kristi Legemsfest (Corpus Christi), 60 dager etter påske, for hele Kirken. Bullen var full av lovprisninger til Det hellige Sakrament. Men på grunn av pavens død i oktober samme år ble beslutningen først gjennomført under Avignon-paven [[Klemens V]] i 1311, etter et votum på [[konsilet i Vienne]] samme år.<ref name="legemsfest"/>

I november 1317 utga [[pave Johannes XXII]] «[[Constitutiones Clementinae|de klementinske dekretalier]]» (også kalt ''Liber Septimus''), en ny samling av kirkelige lover samlet av forgjengeren [[pave Klemens V|Klemens V]], derav navnet. Dekretaliene inneholdt teksten til ''Transiturus'', og dermed ble ''Corpus Christi'' kjent i hele Vestkirken.<ref name="legemsfest"/>

Pave Urban IV hadde gitt den dominikanske filosofen og teologen [[Thomas Aquinas]] (ca 1225-74) i oppdrag å skrive et officium til den nye festen. Men det er fortsatt omdiskutert om det var han som sammenstilte og forfattet messetekstene. Men sikkert er det at han skrev [[sekvens]]en ''[[Lauda Sion]]''. Både sekvensen og hymnene til officiet, som ''[[Pange, lingua]]'' og ''[[Verbum supernum prodiens]]'', viser Thomas' doktrinære tilnærming til festen, i motsetning til den fromhetsmessige tilnærmingen som var mer vanlig på den tiden.<ref name="legemsfest"/>