Redigerer Krigen om kaptein Jenkins' øre (avsnitt)

== Årsaker ==
Mot slutten av [[den spanske arvefølgekrigen]]en førte [[Freden i Utrecht|Utrecht-traktaten]] med seg at Storbritannia fikk en tredve år lang [[Asiento de negros|asiento]], eller kontraktfeste rett, hvor de kunne forsyne de spanske koloniene med så mange slaver de ville og 500 tonn varer hvert år. Dette ga britiske handelsskip og smuglere innpass i det tradisjonelle spanske markedet i Amerika. Denne direkte handelen mellom Storbritannia og det spanske Amerika var kimen til konstante gnissinger mellom de to landene, som allerede hadde et særdeles dårlig forhold. Storbritannia og Spania var i krig med hverandre mellom 1718 og 1720 (kvadrupelalliansekrigen) og i 1726 - 1729 (den engelsk-spanske krigen). 

I [[Sevilla-traktaten]] i 1729 hadde Storbritannia gitt spanske krigsskip bevillinger til å stoppe britiske handelsskip for å kontrollere om asiento-betingelsene var overholdt. Spanjolene tolket denne retten annerledes enn britene og mye last ble konfiskert. På den andre siden var britiske sjørøvere aktive i [[Det karibiske hav]] og hadde spanske skatteskip som mål. 

Etter et særdeles spent forhold mellom 1727 og 1732 bedret situasjonen seg mellom 1732 og 1737, da Sir [[Robert Walpole]] støttet Spania under [[Den polske tronfølgekrig|den polske arvefølgekrigen.]] Årsaken til problemene var fremdeles til stede og da motstanden mot Walpole vokste, så gjorde samtidig de antispanske følelsene hos britene det samme. 

Hendelsen der den britiske [[Brigg|briggen]] «Rebecca» ble bordet av den spanske kystvaktskipet «Ia Isabela» og den spanske kommandanten Julio León Fandiño hadde kuttet av øret til Robert Jenkins syv år tidligere, i 1731, uten at det skapte noe særlig rabalder på den tiden. I 1738 fikk derimot Jenkins mulighet til å fortelle historien sin på nytt i dramatiske detaljer foran [[Underhuset]] og viste fram det som visstnok var det avskårne øret. Hendelsen ble regnet som et angrep mot hele staten og en klar krigserklæring. Walpole ga etter for presset og sendte tropper til [[Karibia|Vestindia]] og en skvadron til [[Gibraltar]] under admiral Haddock, som bevirket at spanjolene reagerte raskt. Spania ba om økonomiske kompensasjoner. Det bevirket at britene annullerte de spanske kontrollrettene fra Sevilla-traktaten i 1729. Som følge av dette annullerte kong [[Filip V av Spania]] monopolet til britene og alle britiske skip i spanske havner ble konfiskert. Den 14. august kalte Storbritannia ambassadøren sin tilbake fra Spania og erklærte krig den 19. oktober [[1739]]. Trass i dette holdt 
[[Frankrike]] seg nøytrale.