Redigerer
Krigen mot Erik XIV
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Bakgrunn== Ved [[Gustav Vasa]]s død i september [[1560]] overtok hans eldre sønn Erik XIV, fra hans første ekteskap med [[dronning]] [[Katarina av Sachsen-Lauenburg]], tronen. I tillegg til den unge Erik etterlot den gamle kongen seg tre sønner fra et annet ekteskap, [[Johan III av Sverige|Johan III]], [[Magnus Vasa]] og [[Karl IX av Sverige|Karl]] som ved testamentet ble hertuger over hver sitt hertugdømme. I testamentet fulgte også et viktig råd fra faren, om å ikke ha for stor tiltro til det svenske aristokratiet som man burde holde et våkent øye med. Innholdet i testamentet skulle bære i seg kimer til fremtidige politiske konfrontasjoner. I [[1561]] presset Erik XIV strenge vilkår på sine yngre brødre gjennom de såkalte ''Arboga artikler''; blant annet forbudet mot utenrikspolitiske aktiviteter. Men dette brøt hertug Johan med, som fra sitt finske hertugdømme hadde knyttet bånd til [[Polen-Litauen]] som Sverige nå hadde kommet på kollisjonskurs med. Det ledet til [[konflikten mellom Erik XIV og hertug Johan]] sommeren [[1563]] da hertugen ble arrestert og satt i husarrest. Husarresten varte fram til [[1567]]. Konflikten sluttet med henrettelser av minst tretti venner og medarbeidere av den stolte hertugen som ikke hadde støtte fra en svensk opposisjon. Erik XIV fulgte det faderlige rådet om mistenksomhet mot aristokratiet med stort alvor, valgte å sette sin lit til utenforstående personer fra ulike bakgrunner som ble hans fortrolige som f.eks. [[Jöran Persson]] som ble kongens fremste juridiske representant og anklager ved en ny rettinstans, ''Höga nämnden''. Dette rettsinstansen ble senere en [[domstol]] som benyttes av kongen mot adelige interesser til fordel for det kongelige [[kanselli]]et. Snart ble rettsinstansen beryktet blant de svenske adelige som kunne anklages og straffes for en rekke handlinger som var overtredelser i kongens øyne. 300 dødsdommer ble avsagt, men flesteparten ble omgjort til erstatningskrav mot kongens nåde. Forholdet mellom aristokratiet og kongen ble sterkt forsuret som resultat.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Artikler uten referanser
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon