Redigerer Krigen i Gaza 2023–2024 (avsnitt)

== Bakgrunn ==
{{utdypende artikkel|Midtøsten-konflikten|Israel–Palestina-konflikten}} 
Israel erobret Gaza i [[seksdagerskrigen]] i 1967 og har okkupert området siden. I 2005 avviklet [[Ariel Sharon]]s regjering bosetningene og trakk ut de israelske styrkene.<ref name=":2">{{Kilde artikkel|tittel=The Gaza Horror and US Policy|publikasjon=Survival|doi=10.1080/00396338.2023.2285600|url=https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/00396338.2023.2285600|dato=2023-11-02|fornavn=Steven|etternavn=Simon|etternavn2=Stevenson|fornavn2=Jonathan|serie=6|språk=en|bind=65|sider=37–56|issn=0039-6338|besøksdato=2024-01-03|sitat=Its foundational eschatology calls for the extermination of Jews, even if some more recent documents made a nod towards religious tolerance. The stated determination to eradicate the Jews’ nation-state is, in any event, unaltered.}}</ref> Okkupasjonen regnes likevel for å være opprettholdt av det internasjonale samfunnet fordi Israel kontrollerer alle veier ut av Gaza og opprettholder en sjøveis blokade. [[Rafah-overgangen]] kontrolleres av Egypt og overvåkes av israelske myndigheter.<ref name=":02">{{Kilde www|url=https://www.france24.com/en/middle-east/20231103-the-gaza-egypt-rafah-crossing-explained-it-is-not-a-normal-border|tittel=The Gaza-Egypt Rafah crossing explained: ‘It is not a normal border’|besøksdato=2023-12-02|dato=2023-11-03|språk=en|verk=France 24}}</ref> 

Hamas ble opprettet i 1987 som en palestinsk militant motstandsgruppe med et uttalt mål om å utslette eller oppløse staten Israel. Gruppen har bakgrunn i [[Det muslimske brorskap]]. Gruppen har kategorisk avvist fredsforhandlinger med Israel som de betrakter som en illegitim stat, og var også motstandere av [[Oslo-avtalen]].<ref name="cnn1">{{Kilde avis|tittel=Hamas has launched an unprecedented attack against Israel. Here’s what to know|avis=CNN|dato=2023-10-08|url=https://edition.cnn.com/2023/10/07/middleeast/israel-hamas-rocket-attack-what-we-know-intl/index.html}}</ref><ref name=":2" /> I 2017 ble den offisielle ordlyden i [[Hamas’ charter|charteret]] moderert til å akseptere en tostatsløsning, men ambisjonen om å frigjøre hele Palestina ble stående. 

Hamas inngår i en løs sammenslutning av ikkestatlige og statlige aktører som er Israels viktigste fiender og militære motstandere i regionen. Andre medlemmer av denne uformelle grupperingen er [[Hizbollah]] i Libanon, [[Bashar al-Assad|Assad]]-regimet Syria, Iran og [[Houthi-bevegelsen|houthiene]] i [[Jemen]] samt sjiamilitser i Syria og Irak. Det er særlig Iran som støtter de ikkestatlige aktørene. Iran og houthiene er involvert av taktiske grunner og i liten grad motivert av palestinernes situasjon, ifølge Jacob Høigilt ved UiO. Ifølge Erik Skare ved UiO er alliansen med Iran og sjiamuslimske aktører motivert av tilgang til økonomisk støtte og tilgang til oppholdssted utenfor Gazastripen.<ref name=":10">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/_motstandsaksen__-dette-er-israels-militaere-fiendar-1.16829129|tittel=«Motstandsaksen»: Dette er Israels militære fiendar|besøksdato=2024-04-13|dato=2024-04-12|fornavn=Synne Malen|etternavn=Sandven|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref> 

Etter at Israel trakk seg ut av [[Gazastripen]] i 2005 overtok [[Den palestinske selvstyremyndigheten]] kontrollen. I 2006 ble det avholdt valg på Gaza og Vestbredden etter initiativ fra USA og FN. Ved valget vant Hamas flertall, men resultatet ble ikke anerkjent av det internasjonale samfunnet. I 2007 overtok Hamas Gaza med makt. 

Målt etter [[Human Development Index|FNs levekårsindeks]] hadde Palestina samlet ved krigens begynnelse en HDI på 0,716, under de nærliggende statene [[Libanon]], [[Jordan]] og [[Egypt]],<ref>{{Kilde www |url = https://hdr.undp.org/data-center/country-insights#/ranks|tittel = Human Development Reports|besøksdato = 2024-04-26 |utgiver = UNDP|dato = }}</ref>  og har vært sterkt avhengig av ekstern bistand. Etter flere tidligere avstengninger, innførte Israel og Egypt en [[Blokaden av Gazastripen|blokade]] da Hamas tok makten, og Hamas svarte med rakettangrep. Etter [[bordingen av Gaza-konvoien i 2010]] og internasjonalt press, ble blokaden lettet. Det er svært høy arbeidsledighet på Gazastripen, og det har vært økonomisk lukrativt for innbyggerne å kunne ta seg arbeid i Israel. I 2001 ble adgangen stengt, og senere har sterke begrensinger i antall arbeidstillatelser og hyppige og uforutsigbare stengninger av grenseoverganger vanskeliggjort slikt arbeid. I 2022 var det begrenset til 17 000 arbeidstillatelser for palestinere fra Gaza, økt fra 7000 året før.<ref>{{Kilde avis  |url = https://www.timesofisrael.com/israel-okays-1500-more-entry-permits-for-gaza-workers-bringing-total-to-17000/|tittel = Israel okays 1,500 more entry permits for Gaza workers, bringing total to 17,000|avis = The Times of Israel|byrå = |fornavn = Emanuel|etternavn = Fabian|dato = 2022-09-22|type = |besøksdato = 2024-04-26}} </ref>

Det har vært flere væpnede konflikter mellom Hamas og Israel, gjerne kjennetegnet ved rakettskyting fra Hamas og flyangrep fra Israel, særlig i [[Gazakrigen 2008–2009|2008–09]], [[Gazakrigen 2014|2014]], og [[Israel–Palestina-konflikten (2021)|2021]], med henholdsvis 1400, 2100 og 243 drepte på palestinsk side. [[Grenseprotestene på Gazastripen 2018|Grenseprotester]] i 2018–19 ga 223 drepte demonstranter.

Den politiske og økonomiske støtten til Gaza og Hamas har vært omstridt, da verken Israel eller de arabiske nabostatene har hatt ønske om at Hamas skal ruste opp militært. På ulike måter, og med støtte fra Iran, har likevel Hamas klart å bygge opp et betydelig arsenal av raketter og andre våpen, og har prioritert bygging av [[Gazastripens kamptunnelsystem|angrepstunneler]] og utskytningsramper fremfor tilfluktsrom for sivilbefolkningen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Why Gaza Doesn’t Have Bomb Shelters|avis=Commentary|dato=2014-07-14|url=https://www.commentary.org/jonathan-tobin/why-gaza-doesnt-have-bomb-shelters-hamas-israel-terrorism/}}</ref> Forut for angrepet i 2023 hadde Qatar holdt igjen bistand til Gaza. Samtidig pågikk en normaliseringsprosess mellom Israel og Saudi-Arabia hjulpet av USA.<ref>{{Kilde avis|tittel=Hamas attack delivers major blow to Biden's push for Saudi-Israel normalization|avis=Axios|dato=2023-10-08|url=https://www.axios.com/2023/10/08/normalization-peace-biden-hamas-attack}}</ref>

Etter at en ny høyreorientert regjering ble valgt i Israel har voldshandlinger mellom bosettere og palestinere på Vestbredden eskalert, og Israel har blitt anklaget for å ikke slå hardt nok ned på vold fra jødiske bosettere.<ref>{{Kilde avis|tittel=Netanyahu urges Israeli settlers not to ‘grab land illegally,’ following West Bank violence|avis=CNN|dato=2023-06-25|url=https://edition.cnn.com/2023/06/25/middleeast/west-bank-israeli-settler-violent-terrorism-intl/index.html}}</ref> I tillegg har israelske begrensninger for tilkomst til [[Al-Aqsa-moskeen]] i [[Jerusalem]] skapt frustrasjon blant palestinerne.<ref>{{Kilde avis|tittel=Disputed site of Al-Aqsa Mosque a factor in Hamas attack on Israel|avis=The Seattle Times|dato=2023-10-07|url=https://www.seattletimes.com/nation-world/disputed-site-of-al-aqsa-mosque-a-factor-in-hamas-attack-on-israel/}}</ref>
{{sitat|Vi må lære Israel en lekse, og vi vil gjøre dette igjen og igjen. Al-Aqsa-flommen er bare den første i rekken, og det vil bli en annen, en tredje, en fjerde, fordi vi har innstillingen, besluttsomheten og evnen til å kjempe. Må vi betale en pris? Ja, og vi er klare til å betale den. Vi kalles en nasjon av martyrer, og vi er stolte av å ofre martyrer.|Hamas-talsmann Ghazi Hamad <ref name="memri"/>|høyre}}
Hamas betegnet krigshandlingene som et angrep på okkupasjonsmakten.<ref>{{Kilde avis|tittel=Israel retaliation kills 230 Palestinians after Hamas operation|avis=Al Jazeera|dato=2023-10-07|url=https://www.aljazeera.com/news/2023/10/7/sirens-warn-of-rockets-launched-towards-israel-from-gaza-news-reports}}</ref><ref name="cnn1"/> Et av målene Hamas har uttalt har vært å få frigitt palestinere som holdes fengslet av Israel.<ref>{{Kilde avis|tittel=- Datteren ble kidnappet på raveparty|avis=Dagbladet|dato=2023-10-08|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/datteren-ble-kidnappet-pa-raveparty/80312263}}</ref> I et TV-intervju uttalte Hamas-talsmann Ghazi Hamad at angrepet 7. oktober 2023 bare var det første i rekken, og at målet var å utslette Israel som stat. Dette fordi han mener at landet utgjør både en sikkerhetsmessig, militær og politisk katastrofe for arabere og de muslimske landene.<ref name="memri">{{Kilde avis|tittel=Hamas Official Ghazi Hamad: We Will Repeat The October 7 Attack, Time And Again, Until Israel Is Annihilated; We Are Victims – Everything We Do Is Justified|avis=The Middle East Media Research Institute (MEMRI)|dato=2023-10-24|url=https://www.memri.org/tv/hamas-official-ghazi-hamad-we-will-repeat-october-seven-until-israel-annihilated-victims-everything-we-do-justified}}</ref>

Det er flere hypoteser om Hamas’ umiddelbare motiver for angrepet. I bunnen ligger at Hamas mener at Israel utgjør både en sikkerhetsmessig, militær og politisk katastrofe for arabere og de muslimske landene.<ref name="memri" /> Det vektlegges at Hamas ønsket å gjenetablere seg som palestinernes viktigste militære styrke og overta innflytelse fra [[Den palestinske selvstyremyndigheten]]. Andre teorier legger til grunn at Hamas ønsket å sabotere normaliseringen mellom Israel og de andre landene i Midtøsten, særlig Saudi-Arabia, gjennom å provosere Israel til et brutalt motangrep med påfølgende tap av sivile palestinske liv.<ref>{{Kilde avis|tittel=Eksperter om bakkekrig på Gaza: – Nettopp det Hamas ønsker|avis=Nettavisen|dato=2023-10-11|url=https://www.nettavisen.no/nyheter/eksperter-om-bakkekrig-pa-gaza-nettopp-det-hamas-onsker/s/5-95-1385796}}</ref><ref>''Klassekampen'', 3. februar 2014, s.30.</ref>

Ami Ayalon, tidligere kommandant for [[Israels marine]] og sjef for [[Shin Bet]], har uttrykt at Hamas med angrepet ønsket å sabotere tilnærmingen mellom Israel og Saudi Arabia, og vise at aktørene må ta hensyn til palestinerne. Ayalon mener at Hamas lykkes med å nå dette målet med angrepet.<ref>{{Kilde avis|tittel=Ex-Shin Bet head says Israel should negotiate with jailed intifada leader|url=https://www.theguardian.com/world/2024/jan/14/shin-bet-ami-ayalon-calls-on-israel-release-intifada-leader-marwan-barghouti|avis=The Guardian|dato=2024-01-14|besøksdato=2024-02-17|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Emma|etternavn=Graham-Harrison|fornavn2=Quique|etternavn2=Kierszenbaum}}</ref>

I en undersøkelse gjennomført av Palestinian Center for Policy and Survey Research (PCPSR) kom det frem en overveldende støtte til angrepene i den palestinske befolkningen. 72 % av de intervjuede mente at det var riktig av Hamas å gå til angrep på Israel. 80 % mente at det ville være en krigsforbrytelse å drepe kvinner og barn i sine hjem, men bare 10 % trodde at Hamas hadde begått slike krigsforbrytelser 7. oktober.<ref>{{Kilde avis|tittel=Palestinians support Hamas decision to go to war with Israel, survey suggests, with no political solution on horizon|avis=CNN|dato=2023-12-21|url=https://edition.cnn.com/2023/12/21/middleeast/palestinians-back-hamas-survey-intl-cmd/index.html}}</ref>