Redigerer Kråkerøy (avsnitt)

==Oldtidsfunn==
[[File:Stenhytta.JPG|thumb|Blokkhelleren «Stenhytta».]]
På Kråkerøy med sine lune viker og [[løvskog]] holdt det til fangstfolk fra yngre [[steinalder]]. Strandlinjen lå den gang 20-25 meter høyere enn i dag. Selv i den minste vik er det spor etter eldgammel bosetning. På et område på ca. 20 kvadratkilometer er det registrert og delvis gravd ut bortimot 30 boplasser. På hvert sted har det ikke bodd mer enn to-tre familier, men spor av hustufter vitner om en viss bofasthet. 

Ved Rødsmyra er det funnet flere boplasser. De tre mest kjente ligger på en avskjermet sandbanke som skrådde ned mot stranden. Tre hus har ligget her med samlet boflate ca. 50 kvadratmeter, og det største ble ødelagt av brann. Veggene bestod av leirklint risfletning. På Rødsmyr 1-2 ble det funnet en toskipet hustomt, datert til ca. 4200 – 4500 f.Kr. På Rødsmyr 3 lå en hytte med steinsatt gulv inntil en stor steinblokk som fungerte som fjerde vegg. I den brente tetningsleiren fra veggene ble det funnet avtrykk av [[hvete]], [[bygg (korn)|bygg]] og [[hirse]] i tillegg til [[frø]] av lokale vekster.<ref>Anders Hagen: ''Norges oldtid'' (s. 100-2)</ref> Datering for denne boplassen ligger på ca. 3200 – 3500 f.Kr.

«[[Kråkerøymannen]]» ble funnet i nærheten av Rødsmyra i [[1945]]. Han lå i [[blåleire]] på gammel havbunn sammen med knokler fra [[storfe]], og hodet lå litt unna resten av [[skjelett]]et. Det ble dengang antatt at han hadde druknet, men medisiner [[Per Holck]] som undersøkte skjelettet på 1980-tallet, hevder at han ble drept eller ofret. Kråkerøymannen hadde et kutt i hodeskallen og en tilsvarende skade i brystet, kanskje etter et [[sverd]]hugg. 

Videre ble det konstatert at han det meste av livet ikke hadde spist [[sjømat]]. Dette er påfallende i og med at han ble funnet i et utpreget [[kyst]]miljø. Flere [[hypotese]]r er blitt lansert. Kanskje var han en tilreisende, kanskje fange eller [[slave]], eller sjømat kan ha vært [[tabu]] for hans [[klan]]. Han kan ha vært [[allergi]]sk for sjømat, eller levd på [[diett]] fordi han var utsett til å ofres. For øvrig viste skjelettet at han hadde hatt en vanskelig oppvekst preget av matmangel, sykdom og [[underernæring]].<ref>Andrew J.Boyle: ''Solskip og stjerneguder'' (s. 153), forlaget Opphav, Fredrikstad 2008, ISBN 978-82-997845-0-4</ref>

Videre finnes spor på steder som «[[Bygdeborg]]en» og blokkhelleren «Stenhytta», også kjent som «Tom og Mette-hula».

De aller fleste fortidsminnene som er kjent på Kråkerøy er funnet og arkeologisk undersøkt av [[Erling Johansen]], som var født og oppvokst her, og bodde her hele livet.

Mer om Johansen og jakten på «Kråkerøymannen» kan sees i dokumentarfilmen «Mannen i landskapet».