Redigerer Kosmologi (avsnitt)

== Kosmologiens ulike grener ==
[[Fil:Aurora zodiac.jpg|thumb|[[Zodiak]] fra manuskriptet ''[[Aurora Consurgens]]'' («den oppstigende morgenrøden»), et [[alkymi]]stisk traktat fra omkring 1420.]]
[[File:Flammarion.jpg|thumb|«[[Flammarions tresnitt]]» av ukjent kunstner ble gjengitt første gang i Camille Flammarions ''L'atmosphère: météorologie populaire'' (1888). Bildet viser et menneske som kryper under kanten der [[Himmelhvelving|himmel]] og jord møtes som om himmelhvelvingen var en fast halvkule, for å se [[empyrén]] (''empyreum'') utenfor, den øverste, ytterste [[sfære]]n eller ildhimmelen i [[antikken]].]] 
Den tidligste formen for kosmologi finnes i [[verdensreligion]]enes [[skapelsesberetning|opphavsmyter]], som søker forklaringer hvordan verden oppsto og hva verden består av. Oppfatninger om verdens skapelse ([[kosmogoni]]) og undergang ([[eskatologi]]) danner i religionene et rammeverk for å forstå [[mennesket]]s plass i universet og dets forhold til [[gud]](ene).

Gjennom [[antropologi]]en har vi også fått innblikk i naturreligiøse kosmologier. Grunnleggende viktig for vår forståelse av disse er antropologen [[Eduardo Batalha Viveiros de Castro]]s beskrivelser av [[multi-naturalisme]] og [[perspektivisme]] blant [[amerikanske indianere]].

I moderne tid har [[fysikk]]en og [[astrofysikk]]en kommet til å spille en sentral rolle i utformingen den fysiske kosmologien, det vil si forståelsen av [[Det observerbare universet|universet]] gjennom [[vitenskapelig]] [[observasjon]] og [[eksperiment]]er. Den fysiske kosmologien befatter seg med [[universets dannelse]] og utstrekning. Det rådende [[paradigme]]t sier at universet ble til gjennom en form for kosmisk eksplosjon for ~13.7 ± 0.2 milliarder år siden<ref>[http://arxiv.org/abs/astro-ph/0302209 First Year Wilkinson Microwave Anisotropy Probe (WMAP) Observations: Determination of Cosmological Parameters]</ref>- det såkalte [[Big Bang]]. Fra begynnelse til opphør vil universet gjennomgå ei utvikling styrt av [[fysiske lover]].

Mellom de religiøse [[dogme]]ne og vitenskapen står [[filosofi]]ens [[metafysisk]]e kosmologi. Metafysikken søker å trekke logiske konklusjoner om universets, menneskets og Guds natur basert på et sett av antakelser basert på kjensgjerninger lånt fra religionene eller ved observasjon. Ett eksempel er [[det kosmologiske gudsbevis]], som baserer seg på den slutningen at [[eksistens]]en av et univers krever en skaper.