Redigerer Korintkrigen (avsnitt)

==Hendelser som førte til krigen==
[[Fil:Epammap.png|thumb|right|250 px|Fastlandet i antikkens Hellas]]
Sparta hadde støtten til nesten alle greske stater på fastlandet samt Persia i [[Peloponneskrigen]] som sluttet i [[404 f.Kr.]], og i månedene og årene som fulgte, hadde et antall av øystatene i Egeerhavet kommet under deres kontroll. Denne solide støtten var derimot snart fragmentert i årene etter krigen. Til tross for samarbeidet under krigen, fikk Sparta snart alene det som var tatt fra de beseirede statene og skatteinntektene fra det tidligere athenske imperiet.<ref>Fine, ''The Ancient Greeks'', 547</ref> Spartas allierte ble ytterligere fremmedgjort da Sparta angrep og kuet [[Elis]] i 402. Elis var et medlem av [[det peloponnesiske forbund]] som hadde terget på seg spartanerne under Peloponneserkrigen. Korint og Theben nektet å sende styrker for å hjelpe Sparta i sitt felttog mot Elis.

Theben, Korint og Athen nektet også å delta i en spartansk ekspedisjon til [[Jonia]] i 398. Thebanerne gikk til og med så langt som å avbryte et offer som den spartanske kong [[Agesilaos II|Agesilaos]] forsøkte å utføre i deres territorium før han dro. Agesilaos lyktes i sitt felttog mot perserne i [[Lydia]] til tross for fraværet av disse statene og rykket så langt inn i landet som [[Sardis]]. [[Satrap]]en [[Tissafernes]] ble henrettet for ikke å ha klart å stoppe Agesilaos, og hans erstatter, [[Tithraustes]], bestakk spartanerne til å bevege seg nordover, inn i området til satrapen [[Farnabazos]]. Agesilaos gjorde dette, men samtidig begynte han å bygge en betydelig marine.

Farnabazos var ute av stand til å beseire hæren til Agesilaos og bestemte seg for å tvinge Agesilaos til å trekke seg tilbake ved å skape problemer på det greske fastlandet. Han sendte [[Timokrates fra Rhodos]], en asiatisk greker, for å distribuere penger til de største byene på fastlandet og oppfordre dem til å handle mot Sparta. Timokrates besøkte Athen, Theben, Korint og Argos og lyktes i å overtale mektige fraksjoner i hver av disse statene til å føre en antispartansk politikk. Thebanerne som tidligere hadde demonstrert sin antipati mot Sparta, satte i gang forberedelsene til krig.