Redigerer Konspirasjonsteori (avsnitt)

==Oversikt==
Begrepet «konspirasjonsteori» kan være en nøytral betegnelse på en påstand om en konspirasjon. Vektlegging av ''teori'' indikerer imidlertid en [[fortelling|narrativ]] [[sjanger]] som inkluderer et bredt utvalg av (ikke nødvendigvis relaterte) argumenter for tilstedeværelsen av globale konspirasjoner, som hver i sær kan ha vidtfavnende sosiale og politiske implikasjoner dersom de medfører riktighet. {{Tr|synsing?}}

Mange konspirasjonsteorier er gale eller mangler tilstrekkelige verifiserbare beviser. Dette reiser spørsmålet om hvilke mekanismer som kan tenkes å eksistere i populærkulturen som fører til deres opprinnelse og påfølgende utbredelse. I en oppfølging av dette spørsmålet har konspirasjonsteori vært et tema som har opptatt sosiologer, psykologer og folkeminneforskere i hvert fall siden 1960-årene, da [[Attentatet på John F. Kennedy|attentatet]] på USAs president [[John F. Kennedy]] framprovoserte et tidligere uant [[Teorier om Kennedy-attentatet|omfang av spekulasjoner]].{{Tr}}

Når konspirasjonsteorier kombinerer [[tankefeil]] med mangel på bevis, blir resultatet et verdenssyn kjent som [[konspirasjonisme]].{{Tr}} Konspirasjonisme ser historiske begivenheter og tendenser som resultatet av hemmelige sammensvergelser. Akademisk interesse for konspirasjonsteorier og konspirasjonisme har identifisert en mengde velkjente strukturelle kjennetegn som kan fastslå tilhørighet til sjangeren, og har presentert et spekter av hypoteser på basis av studiet av sjangeren.{{Tr}} Blant de ledende vitere om konspirasjonisme er Hofstadter, Popper, Barkun, Goldberg, Pipes, Fenster, Mintz, Sagan, Johnson og Posner.{{Tr}}

Hvorvidt en gitt påstand om konspirasjon på et balansert eller nøytralt grunnlag kan stemples som en konspirasjonsteori eller ei er omstridt.{{Tr}}