Redigerer Kongsvinger festning (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Kongsvinger 05.04.09 028.JPG|thumb|Fra venstre: Arsenalet (1737), Den nye Barakke (1788) og Den gamle Barakke (1702). {{Byline|Cato Edvardsen (2009)}}]]
[[Fil:Kongsvinger fortress entrance tunnel.JPG|thumb|Hovedporten sett opp mot festningsplassen. {{Byline|Cato Edvardsen (2009)}}]]
[[Fil:Kongsvinger fortress outer wall.JPG|thumb|Kanon ved «Wedels batteri» over ravelinporten fra 1690. {{Byline|Cato Edvardsen (2009)}}]]
=== Vinger skanse ===
I 1673 begynte man arbeidet på en ny skanse på toppen av Tråstadberget, hvorfra man kunne kontrollere hele området rundt Glommakneet. Enkelte kilder hevder at det allerede i 1658 fantes et forsvarsverk på toppen av berget, men senere vurderinger tyder på at disse kildene er basert på flere misforståelser. Løytnant [[Anthony Coucheron]] var ansvarlig for arbeidene. Anlegget bestod av en [[donjon]] omgitt av en firkantet mur med batterier i tre av hjørnene. Andre bygninger ble etterhvert oppført i eller rundt skansen. Ettersom anlegget ble beordret av stattholder [[Ulrik Fredrik Gyldenløve]], ble det ofte kalt Gyldenborg. Kaptein [[Ole Ellingsen]] var kommandant over den første garnisonen som ble utplassert i 1674. I likhet med grunnen til den tidligere skansen, tilhørte området her også gårdene Sør-Tråstad og Nord-Tråstad.

=== Skanse blir festning ===
For å bedre kunne stå imot sterkere beleiringsartilleri, begynte man i 1681 å planlegge en utbygging av Vinger skanse til [[festning]]. [[Johan Caspar de Cicignon]] var først ute, men hans utkast var for dyrt og omfattende. [[Anthony Coucheron]] fikk derfor i oppgave å utarbeide en ny plan, som ble godkjent av kong [[Christian V]] 8. oktober 1681. Festningen ble bygget med en uregelmessig stjerneform. I januar 1683 bestemte [[Gustav Wilhelm von Wedel-Jarlsberg|Gustav Wilhelm von Wedel]] at festningen skulle kalles Kongens Vinger (Königs Winger), noe som senere ble trukket sammen til Kongsvinger. Festningen ble i hovedsak ansett som ferdig i 1684, selv om byggearbeidene fortsatte noen år til. Christian V besøkte festningen i 1685 under en reise i Norge.

Det var i denne forbindelse at ''Leiren'' dukket opp i skråningen sør for festningen. I leiren bodde det militære personellet med sine familier, samt de håndverkerne og handelsmennene som forsynte festningen med varer og tjenester. [[Kongsvinger]] by hadde begynt å vokse frem.

I løpet av 1700-tallet ble det bygget en tørr grav med [[kontreskarpe]] og [[Glacis|glasier]] rundt hele festningen.
Flaggstangen på festningen med tilhørende flagghus var Norges [[geografi]]ske midtpunkt for [[kartverk]] i en årrekke.

=== Aldri i strid ===
Festningen har aldri vært beleiret og har heller aldri vært i direkte kamp. Kanskje kan det være på grunn av festningens mulighet til å bestryke en fiende på østsiden av [[Glomma]] med kanonild. Glomma virket som en gigantisk vollgrav og var veldig viktig som forsvarsverk. To ganger kom svenskene så langt som til den østre siden av Glomma, uten å våge å krysse elven. Begge ganger ble de beskutt fra festningen. Kamper foregikk dog i 1808 og 1814 ved [[Lier skanse]] 6 [[kilometer|km]] øst for festningen.

I mars 1809 var et kupp mot [[Gustav IV Adolf av Sverige]] under oppseiling. For å unngå at norske styrker fra Kongsvinger rykket inn i Värmland uten motstand mens de svenske styrkene der dro østover for å delta i kuppet, sendte den svenske øverstkommanderende [[Georg Adlersparre]] en utsending til Kongsvinger festning. Han skulle der be om å få dra videre inn til Christiania for å forhandle frem en ikke-angrepsavtale med prins [[Christian August]]. Festningskommandant [[Bernhard Ditlef von Staffeldt]] nektet imidlertid å slippe utsendingen videre, men sendte tilbudet videre med egen kurer. Christian August sendte straks en adjutant tilbake til Kongsvinger med lovnad om at norske styrker skulle forholde seg i ro mens svenskene avsatte sin konge. Denne ikke-angrepsavtalen blir kalt ''Kongsvingeravtalen''. Under sitt opphold på Kongsvinger festning hintet også den svenske utsendingen om at Christian August var aktuell som svensk tronarving, noe han også ble, for så å dø kort tid etterpå.

De to blodige slagene til tross, var det ofte vennskapelige møter mellom dansk-norske og svenske offiserer i samme periode, spesielt i tiden etter [[Kielfreden]] hvor svenskene trodde Norge allerede var vunnet og feiret freden. Selv etter at det ble tydelig at Norge ikke ville gå med på å bli gitt bort til svenskekongen, fortsatte disse sammenkomstene. Fra norsk side brukte man muligheten til å innhente informasjon om tilstandene på svensk side, mens svenskene i tillegg til etterretning også prøvde å lokke norske offiserer til å ta deres side.

=== Unionsstriden ===
I årene 1901&ndash;02 ble festningen modernisert med tvillingfortene [[Vardåsen og Gullbekkåsen fort]] vest for den gamle festningen. Ved [[unionsoppløsningen]] i 1905 skulle alle grensefestninger rives, og en demilitarisert sone opprettes på hver side av grensen mellom Sverige og Norge. Den gamle festningen ble ansett som gammeldags og ubrukelig og ble følgelig ikke berørt. Vardåsen og Gullbekkåsen fort fikk også bestå, men måtte ikke moderniseres.

Sonen opphørte på 1990-tallet.

=== Andre verdenskrig ===
I 1939 ble det [[Tyskland|tyske]] [[prisemannskap]]et fra [[«Deutschland» (1931)|«Deutschland»]], som hadde bordet [[SS City of Flint|SS «City of Flint»]], internert på festningen. I tillegg ble åtte tyske flygere internert. Dermed fikk Kongsvingers befolkning før mange andre se tyske offiserer i uniform når de frekventere norske bevertningssteder høsten 1939. De var jo internerte, ikke krigsfanger.

I april 1940 kapitulerte festningens kommandant uten kamp, til forskjell fra det nyere [[Vardåsen og Gullbekkåsen fort|Vardåsen fort]] én km lenger vest, under kaptein [[Gösta Benckert]]. Kampene rundt Vardefortet med sine kanoner fra 1905 regnes blant de viktigere i Norge i 1940. I Benckerts kompani tjenestegjorde blant andre [[Max Manus]].

Under krigen var det både [[Schutzstaffel|SS]]-skole og [[Gestapo]]-skole på Kongsvinger festning.

=== Moderne tid ===
Etter krigen flyttet [[Befalsskole]]n for Hærens Artilleri inn på festningen, men den ble flyttet til [[Haslemoen]] i 1959. Senere har [[Heimevernet]] holdt til på Kongsvinger festning. Heimevernet benyttet festningen blant annet til befalskurs, men dette ble i 2002 flyttet til [[Heimevernets Utdanningssenter Værnes|Værnes]] sammen med størstedelen av HVs rekruttopplæring.

24. oktober 2000, [[FN-dagen]], ble det avduket et minnesmerke på festningen over soldatene som mistet livet mens de tjenestegjorde i den [[UNIFIL|fredsbevarende styrken i Libanon]].

I juli 2005 raste en del av festningsmuren ut, og utpå høsten ble en annen del av festningen sperret av grunnet rasfare. Reparasjonsarbeider ble satt i gang, men måtte midlertidig stanses i 2006 da det ble gjort uventede arkeologiske funn i jordmassene bak den utraste muren. Arbeidet ble fullført i 2009, og kommandantens hage på toppen fremstår i ny prakt.

Festningen ble i 2009 overført fra Heimevernet til [[Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon]]. Med dette ble det satt punktum for festningens operative rolle. Siden 2011 har kommandantfunksjonen ved festningen vært tillagt sjefen for [[Forsvarets veteransenter]], som også ligger i Kongsvinger.<ref>{{Kilde avis|tittel=Én «forsvarssjef» i Kongsvinger|avis=Glåmdalen|url=https://www.glomdalen.no/nyheter/n-forsvarssjef-i-kongsvinger/s/1-57-5429969|besøksdato=2018-03-06|dato=2010-12-29}}</ref>