Redigerer Kongsten fort (avsnitt)

== Historikk ==
[[Fredrikstad]] by ble etablert 1567. Under [[Hannibalfeiden]] begynte en med en [[Festning|befestning]] av byen, i begynnelsen meget enkelt. Først i 1685 anså en selve bybefestningen som fullført, og en begynte å vurdere det omkringliggende terreng. Byggingen må ses i sammenheng med tapet av [[Båhuslen]].
 
Ca. 500 m øst for byen ligger to mindre fjellknauser: det litt slake runde Galgeberg i nord på ca. 14 m, og den noe høyere knausen på 25 m litt lenger sør med bratte fjellsider, særlig mot øst – mot [[Sverige]]!

Fra et militært synspunkt er dette uheldig. En antatt fiende fra øst vil kunne rykke frem i ly av kollen. Dersom en trekker [[artilleri]] opp på toppen, vil dette få bedre skuddvidde og en vil få en bedre oversikt over [[Fredrikstad festning]]. Dette førte til at en allerede i 1677 hadde satt opp et provisorisk forsvarsverk utført i jord og tømmer, som fikk tilnavnet ''Svenske Skremme''.<ref name="NM 58">
Norske minnesmerker s. 58
</ref>

Da bybefestningene var nær fullført, tok en i tiden 1682-1685 til med det det som er blitt festningens sterkeste detasjerte verk: '''Kongsten fort'''. Fortet ble oppført etter planer utarbeidet av [[generalmajor]] [[Johan Caspar de Cicignon]]. Det ble bygget med høye murer og formet etter det italienske befestningssystem, utformet med [[Festning#Bastionsystemet|hornverk]], [[Festning#Bastionsystemet|redanger]], [[Festning#Bastionsystemet|kurtine]] og [[Festning#Tenaljesystemet|tenaljeverk]].

Den rent praktiske oppfølgingen av arbeidet ble tillagt kommandanten på Fredrikstad festning, generalmajor [[Hans Rasmus van der Pfordten]]. Arbeidet ble i hovedsak utført av soldater fra [[Bergenhus regiment|Det Bergenshusiske -]] og [[Det Smålenske regiment]]. I byggeperioden hadde fortet gått under navnet ''Königsten'', men etter [[Christian V av Danmark og Norge|Christian V]]s inspeksjon i 1685 ble fortet omtalt som  ''Christianstein''. Etter et par år gikk en imidlertid tilbake til ''Kongsten''.<ref name="NM 76">
Norske minnesmerker s. 76
</ref>

Tronende på den skarpe klippen er Kongsten fort et eminent eksempel på datidens konstrukjsonsevne. En har utnyttet terrenget til fulle og i tillegg skapt et anlegg av høy arkitektonisk kvalitet. Fortet er en hel festning i miniatyr. Det eneste som mangler er en indre [[Festning#donjon|donjon]], et siste forsvarsverk. Et slik var planlagt, men ble aldri oppført. En annen spesialitet ved Kongsten er at det har ''sousterrains'', hele 10 underjordiske rom bygget inn i hornverk og redanger. Det kom delegasjoner langveis fra for å ta dette i øyesyn, så mange at regnskapene spesifiserer hvor mye som gikk med bare til lys for omvisningene. Dalføret mellom de to fjellkollen ble delvis gjenfylt og støttes opp i øst og vest av to lange murer i fortsettelsen av hornverket. Mellom disse murene er anlagt en tørrgrav og et [[glacis]] som flyter ut over toppen av den nordre kollen.

Fortet var oppsatt med opp til 150 mann og 20 kanoner. Kommandanten, vanligvis med [[Kaptein (grad)|kaptein]]s eller [[løytnant]]s grad, hadde egen familiebolig på fortet og en haveparsell nedenfor murene.

Selv om det var lagt ned mye arbeid i å befeste klippen, følte en seg ikke trygg på at dette var godt nok. På midten av 1700-tallet vurderte en om hele fortet og klippen kunne sprenges bort, men kostnadene ble for store til at det lot seg gjøre å [[Riving|demolere]] fortet, noe vi er glade for i dag. I begynnelsen av 1800-tallet hadde fortet mistet sin militære betydning, men ble formelt nedlagt først i 1903 sammen med festningsbyen.