Redigerer Kongepokalvinnere i kappgang (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Edgar Bruun.jpg|miniatyr|alt=Fotografi av mann, Edgar Brun, i konkurranse i kappgang|[[Edgar Bruun]] var dominerende i norsk kappgang i 1930- og 1940-årene]]
Fram til 1978 ble det utdelt én kongepokal hvert år. 
Pokalen ble da satt opp på en av distansene i NM, og fra 1958 til 1966 var dette en vandrepokal som måtte vinnes to ganger for å få den til odel og eie. 
Da [[Kjell Lund (kappgjenger)|Kjell Lund]] vant den i 1966, var det sju personer som hadde ett napp i den.<ref>«Gull til Vesterøy IL, sølv og bronsje{{sic}} til Stjernen ved NM», [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_fredriksstadblad_null_null_19660627_78_144_1 Fredriksstad Blad 27. juni 1966], s. 8.</ref>
Kjell Lund vant den til odel og eie året etterpå.

Etter 1967 var det ulike kriterier for hvem som ble tildelt kongepokalen. I perioden 1968–1970 ble kongepokalen tildelt den utøver som hadde beste poengsum sammenlagt (fra den svenske poengtabellen) på 
to eller tre NM-distanser.<ref>«Kongepokalen til Kjell Lund», Bergens Tidende 12. august 1968, s. 7. «Kongepokalen for sammenlagt 20 kilometer og 50 kilometer tilfalt Kjell Lund foran...»</ref><ref>«Helge Abrahamsen tok ledelsen i kampen om Kongepokalen», 
[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19690630_1_147_1 Arbeiderbladet 30. juni 1969], s. 13.</ref><ref>Bergens Tidende 29. juni 1970, s. 10. 
«I kampen om kongepokalen, som er satt opp til den ganger som har best tid sammenlagt etter 20 og 50 km...»</ref>

I 1971 gikk man tilbake til å sette opp kongepokalen i en øvelse, og i 1972 ble den for første gang satt opp i en øvelse for kvinner. Dermed ble [[Thorhild Sarpebakken]] første kvinnelige vinner av kongepokalen. 
I 1976 var kongepokalen satt opp på 20 km landevei for menn, men ble aldri utdelt fordi to mann delte seieren.<ref name="nm1976"/>

Fra 1979 ble det utdelt to kongepokaler hvert år, en til hvert kjønn.

Man fortsatte å sette opp kongepokalen for menn i en forhåndsbestemt NM-øvelse, før man en gang på 1990-tallet endret kriteriene til å se alle NM-vinnere i sammenheng før man delte ut kongepokalen. 
I 1996 ble kongepokalen tildelt [[Martin Engelsviken]] fordi han hadde best tid på 10 km og 20 km sammenlagt.<ref>Bergens Tidende 19. august 1996, s. 16.</ref>
[[Kristian Lunde Lyssand]] vant kongepokalen i 1998 fordi han var den eneste NM-vinner som hadde deltatt i både NM på 10000 meter bane og NM på 20000 meter bane.<ref>«Kongepokal i kappgang til Lyssand», [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dagsavisenarbeiderbladet_null_null_19980808_114_209_1 Dagsavisen Arbeiderbladet 8. august 1998], s. 42.</ref>

Kongepokalen for kvinner ble delt ut når det var nok deltagere i kvinneklassen.
Det må være minst 15 deltagere på øvelsen der kongepokalen er satt opp for at den kan deles ut.<ref name="nif"/>

[[Kjersti Tysse Plätzer|Kjersti Tysse]] var tidenes yngste kongepokalvinner uansett idrett da hun vant kongepokalen i 1985, bare 13 år gammel.<ref>«Gang-NM med 
store lokale favoritter», [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_bergensarbeiderblad_null_null_19860730_60_172_1 Bergens Arbeiderblad 30. juli 1986], s. 13.</ref>

Etter at Gang- og Mosjonsforbundet ble slått sammen med [[Norges Friidrettsforbund]] i 2009, ble det ikke lenger delt ut egne kongepokaler i kappgang.