Redigerer Kongens kunstkammer (avsnitt)

== Historie ==

Slike samlinger var på mote blant fyrster på denne tiden og kongen kan ha blitt inspirert gjennom utenlandsopphold og besøk hos sin fetter, hertugen på [[Gottorp|Gottorp slott]].

I kunstkammeret oppbevarte man bl.a. utstoppede dyr og andre naturhistoriske gjenstander. Det var verdifulle gjenstander fra alle deler av  verden av [[gull]], [[sølv]] og [[elfenben]], [[våpen]], malerier, mekaniske oppfinnelser og modeller av forskjellige bygningsverk og [[skip]]. Gjenstandene ble enten kjøpt eller kom i form av gaver fra andre fyrster og konger.

Fra starten av ble samlingen oppbevart på [[Københavns slott]] og en inventarliste fra [[1674]] viser at samlingen var delt opp i forskjellige kamre: et kammer med naturalier, et med kunstgjenstander og malerier, et med antikviteter og våpen, et med malerier og et med vitenskapelige instrumenter og ur. Videre var det et kammer med etnografika, et
med mynter og medaljer, et med etnografiske malerier og endelig et modellkammer.

Det gikk ikke lang tid før det ble trangt om plassen på slottet og i [[1665]] la man ned grunnstenen til en 3-etasjes bygning rett vest for Københavns slott. Førsteetasje skulle inneholde [[arsenal]], andre etasje [[bibliotek]] og øverst  kunstkammeret. Tingene ble antakelig flyttet over i perioden [[1670]]&ndash;[[1680|80]]. Bygningen finnes fremdeles og benyttes i dag av [[Rigsarkivet]]. Overflyttingen til den nye bygningen innebar også at alle  kunne bestille en omvisning hos kunstkammerforvalteren, mot betaling. Kongen hadde sin egen [[lønngang]] til kunstkammeret og i forbindelse med byggingen av det første [[Christiansborg]] oppførte man i [[1740]]&ndash;[[1743|43]] en lønngang direkte fra slottet til kunstkammerbygningens vestlige del, som stadig finnes i dag.

Da man erobret Gottorp slott under [[den store nordiske krig]] i [[1713]], tilfalt hertugens samlinger kongen. Kunstkammer og bibliotek ble forseglet i [[1725]] og i [[1742]] ble det gitt ordre om at samlingene skulle gjennomgås og registreres. Etter dette arbeidet ble de overført til København og størstedelen ble overlevert til kunstkammeret.

Kunstkammeret ble oppløst i 1825 og samlingene overført til de nyopprettede spesialmuseene. Dette var et oppgjør med renessansens idé om altfavnende samlinger til fordel for en moderne anskuelse av verden oppdelt i forskjellige [[vitenskap]]er. Mange av de forskjellige museene som overtok de kultur-, kunst- og naturhistoriske samlingene, danner i dag grunnstammen i flere av de store museene, som f.eks. [[Det danske Nationalmuseet|Nationalmuseet]], [[Rosenborg slott]], [[Statens Museum for Kunst]], [[Det Nationalhistoriske Museum på Frederiksborg Slot]] og [[Zoologisk Museum (København)|Zoologisk Museum]].<ref>[http://www.kunstkammer.dk/H_R/FRIIIC3.shtml Skjema over kunstkammerets oppløsning]</ref>