Redigerer Kongedømmet Judea (avsnitt)

== Arkeologi ==
[[Fil:mesha stele.jpg|thumb|upright|left|[[Mesjastelen]] ca. 850 f.Kr. – En svart [[basalt]]stein med inskripsjoner ble reist av kong Mesja av [[Moab]] på 800-tallet f.Kr. Den forteller hvordan Kemosj, Moabs gud, hadde blitt sint på sitt folk og latt dem bli underkastet Israel, men til sist støttet av Mesja for å kaste av seg israelittenes undertrykkelse og gjenopprette kongedømmet Moab.<ref>Rollston, Chris A. (2010): [https://books.google.com/books?id=kx9Uke_IfloC&pg=PA54Writing and Literacy in the World of Ancient Israel: Epigraphic Evidence from the Iron Age]. Society of Biblical Literature. s. 53–54.</ref>]]

Det eksisterer betydelig akademisk debatt om karakteren og betydningen til kongedømmet Judea. Det er få arkeologiske bevis på et omfattende, mektig kongedømme Judea før slutten av 700-tallet f.Kr. [[Nimrud-tabletten K.3751]], datert til ca. 733 f.Kr., er det eldste kjente nedtegnelsen av navnet Judea, skrevet på assyrisk [[kileskrift]] som ''Yaudaya'' eller ''KUR.ia-ú-da-a-a''.<ref> Holloway, Steven W.; Handy, Lowell K. (1995):[https://books.google.no/books?id=tu02muKUVJ0C&pg=PA229&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false ''The Pitcher Is Broken: Memorial Essays for Gosta W. Ahlstrom''], Bloomsbury Publishing, s. 229. Sitat: «For Israel, the description of the battle of Qarqar in the Kurkh Monolith of Shalmaneser III (mid-ninth century) and for Judah, a Tiglath-pileser III text mentioning (Jeho-) Ahaz of Judah (IIR67 = K. 3751), dated 734-733, are the earliest published to date.»</ref>

Arkeologer tilhørende [[Bibelsk minimalisme|den minimalistiske skole]] (Københavnskolen) tviler på utstrekningen av den kongedømmet Judea slik det er framstilt i den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente). Rundt 1990–2010 formet en betydningsfull gruppe av arkeologer og bibelforskere det synet at det faktiske kongedømmet Judea hadde liten likhet med den bibelske framstillingen av et mektig monarki. Disse forskerne mener at kongedømmet ikke var mer enn en liten stammeenhet.<ref> Shtull-Trauring, Asaf (6. mai 2011): [http://www.haaretz.com/weekend/magazine/the-keys-to-the-kingdom-1.360222 «The keys to the kingdom»], ''Haaretz''. Sitat: «... an important group of archaeologists and biblical scholars formed the view that in reality the kingdom of David and Solomon bore little resemblance to the biblical portrait of an extensive, powerful, united monarchy. This view derives primarily from the fact that no 10th century BCE archaeological finds exist that could corroborate claims of the existence of a magnificent biblical kingdom extending from Be'er Sheva in the south to Dan in the north. Accordingly, these scholars and archaeologists conclude that the so-called kingdom was no more than a small tribal entity, meager in substance and sparse in population, which did not extend beyond the boundaries of Jerusalem and its immediate surroundings.»</ref><ref> Finkelstein, Israel; Asher, Neil (2002): ''The Bible Unearthed: Archaeology's New Vision of Ancient Israel and the Origin of Its Sacred Texts'', Touchstone, ISBN 0-684-86912-8.</ref>

Imidlertid har Yosef Garfinkel en innledende rapport utgitt av Israel Antiquities Authority (IAA, hebraisk: רשות העתיקות‎) hvor funnet ved det arkeologiske stedet [[Khirbet Qeiyafa]], 30 km fra Jerusalem, som synes å støtte oppfatningen at et urbant samfunn allerede eksisterte i Judea på slutten av 1000-tallet f.Kr.<ref> [http://www.hadashot-esi.org.il/report_detail_eng.asp?id=1989 Khirbat Qeiyafa Preliminary Report] {{Wayback|url=http://www.hadashot-esi.org.il/report_detail_eng.asp?id=1989 |date=20120623021750 }}, ''Israel Antiquities Authority'', 19. april 2012</ref> Andre arkeologer er mer avventende og mener identifikasjonen av Khirbet Qeiyafa som en israelittisk besetning er usikker.<ref> Friedman, Matti (30. oktober 2008): [https://web.archive.org/web/20081103152712/http://news.aol.com/article/israeli-archaeologists-find-ancient-text/233027?icid=100214839x1212506023x1200749390 «Israeli Archaeologists Find Ancient Text»], ''AOL news''. Associated Press. Arkivert fra [http://news.aol.com/article/israeli-archaeologists-find-ancient-text/233027?icid=100214839x1212506023x1200749390 originalen] den 3. november 2008. Sitat: «The finds have not yet established who the residents were, says Aren Maier, a Bar Ilan University archaeologist.»</ref><ref> Shtull-Trauring, Asaf (9. mai 2012):  [https://www.haaretz.com/archaeological-find-stirs-debate-on-david-s-kingdom-1.5220630 «Archaeological find stirs debate on David's kingdom»], Haaretz. Sitat: «Prof. Nadav Na'aman, a historian and archaeologist at Tel Aviv University, discounts Garfinkel and Ganor's conclusions. "These are beautiful finds but they are not special in that similar ones have been found in various places, and they should therefore not be connected in any way to the ark," nor to the Temple in Jerusalem, says Na'aman. (...) He said he found the combination on one of the items of lions and doves very interesting. "The dove is connected to a fertility goddess, and this combination hints that the model belonged to a cultic site of a fertility goddess. I think Qeiyafa was a Canaanite site that had no connection to Jerusalem," he added.»</ref>

Statusen til Jerusalem på 900-tallet f.Kr. er en betydelig diskusjonsemne.<ref name="Jerusalem"> [https://web.archive.org/web/20101126232950/http://rehov.org/Rehov/publications/Mazar%20-%20The%20United%20%20Monarchy-BZAW2010.pdf ''Jerusalem in the 10th century BCE''] (PDF), Rehov.org </ref> Den eldste delen av Jerusalem og dens opprinnelige urbane kjerne er «[[Davids by]]», og som ikke viser bevis på å være en betydelig israelittisk boområde før på 800-tallet f.Kr.<ref> Moore, Megan Bishop; Kelle, Brad E. (17. mai 2011): [https://books.google.no/books?id=Qjkz_8EMoaUC&pg=PA302&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false ''Biblical History and Israel S Past: The Changing Study of the Bible and History'']. Wm. B. Eerdmans Publishing, s. 302.</ref> Imidlertid er de unike administrative strukturene som [[Trappesteinstrukturen]] og [[Den store steinstrukturen]], som opprinnelige utgjorde en og samme struktur, inneholder materiell kultur datert jernalder I (IA I; 1200–1000 f.Kr.).<ref name="Jerusalem"/> På spørsmålet om den tilsynelatende mangelen på bosetningsaktivitet på 900-tallet f.Kr., argumenterer Israel Finkelstein at Jerusalem på denne tiden var en liten landsby i åsene i Judea, og ikke en nasjonal hovedstad. David Ussishkin argumenterer at byen var helt og holdent ubebodd.<ref>Finkelstein, Israel; Herzog, Ze'ev; Singer-Avitz, Lily; Ussishkin, David (2007): [http://www.tau.ac.il/humanities/archaeology/info/TA34-2_King_David.pdf «Has King David's Palace in Jerusalem Been Found?»] {{Wayback|url=http://www.tau.ac.il/humanities/archaeology/info/TA34-2_King_David.pdf |date=20090305225911 }} (PDF), Tel Aviv: ''Journal of the Institute of Archaeology of Tel Aviv University'', '''34'''(2), s. 142–164</ref> Amihai Mazar hevder at om dateringen av de administrative strukturene i Davids by til jernalder I og jernalder IIa, er riktig, noe han mener, var Jerusalem «en ganske liten by med en mektig festning som kan ha vært sentrum for betydelig regional politikk.»<ref name="Jerusalem"/>
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*