Redigerer Kong Oidipus (avsnitt)

== Handling ==

Laios voldtok en av sine elever, [[Khrysippos]], hvis far, [[Pelops]], lyste en forbannelse over ham. Denne forbannelsen kom til å tynge også Oidipus selv. Da han ble født, forutså et orakel at han kom til å drepe sin far. For å unngå skjebnen fikk Laios spedbarnets ankler gjennomboret med en syl (derav navnet ''Oidipos'', som betyr oppsvulmet fot) og fikk en tjener til å sette ham ut i skogen for å dø. Tjeneren svek ham imidlertid, og gav i stedet barnet til en gjeter, som igjen overlot barnet til kong [[Polybos]] og dronning [[Merope]] (eller [[Periboia]]) av [[Korint]], som oppdro Oidipus som deres egen sønn.

Senere ble Oidipus advart av [[oraklet i Delfi]] at han var skjebnebestemt til å drepe sin far og gifte seg med sin mor. Han visste ikke hvem hans egentlige foreldre var, og sverget aldri å vende tilbake til Korint. Mens han var ute og reiste, kom han til områdene rundt Theben, hvor han slo en fremmed i hjel under en krangel – begge nektet å vike for den annen – uten å vite at mannen var hans far, kongen av Theben. Oidipus reddet Theben ved å svare på [[Sfinksens gåte]], og ble gjort til konge av byen til gjengjeld. Han giftet seg med enkedronningen, og de fikk fire barn. Tegn fra oven om en dyster skjebne oppsto i Theben, og kongen dro ut for å finne årsaken. Sannsigeren [[Tiresias]] fortalte Oidipus at han selv var kilden til vanskjebnen. Oidipus oppdaget at han var Laios' og Iokastes sønn, og at alle profetiene hadde gått i oppfyllelse. Iokaste tok sitt eget liv, og Oidipus stakk ut sine egne øyne.

Oidipus abdiserte som konge av Theben og overlot riket til sine to sønner, [[Eteokles]] og [[Polyneikes]], som ble enige om å dele tronen mellom seg ved at de satt som konger annethvert år. Her slutter stykket ''Kong Oidipus'', men handlingen fortsetter i boken ''[[Oidipus i Kolonos]]''. Etter det første året ved makten nektet Eteokles å gi fra seg tronen, og broren angrep Theben med sine tilhengere. Begge døde i slaget, og kong [[Kreon]], som nå ble konge, forordnet at Polyneikes ikke skulle gravlegges. [[Antigone]], hans søster, trosset bestemmelsen, men ble tatt og dømt til å begraves levende. Hennes søster [[Ismene]] sa at hun hadde hjulpet Antigone og ville dele hennes skjebne. Tiresias fortalte at  gudene mislikte Kreons avgjørelse, hvilket fikk ham til å ombestemme seg, og han gikk selv for å begrave Polyneikes. I mellomtiden hadde Antigone hengt seg for ikke å bli levende begravet, og da Kreon kom til stedet der hun skulle gravlegges, ble han angrepet av [[Haimon]], som deretter tok sitt eget liv. Da Kreons kone Evrydike fikk høre om dødsfallene, begikk også hun selvmord.