Redigerer Kommersøya (avsnitt)

==Kalkforekomst og -utvinning==
Det ble på 1700- og 1800-tallet drevet marmorbrudd og kalkutvinning. En kalkfabrikk ble etablert tidlig i 1890-årene, men gikk konkurs i 1896. Den ble da kjøpt av et konsortium som bestod av O. Breda, byggmester P. Lowzow og verkseier H.P Andresen. Sistnevntes part ble kjøpt av [[Christiania Portland Cementfabrik]] (CPC) i 1897. Et område sør på øya ble i 1897 solgt til grosserer Winther, som var agent for den tyske sementfabrikken Hemmoor, som var en av hovedleverandørene av importsement i Norge. Det var da planer om å anlegge sementfabrikk på øya. Norddelen av øya ble samme år solgt til Kristiania Mørtelverk.

CPC kjøpte etterhvert opp de øvrige eiere på øya gjennom oppkjøp i 1899 (fra Aigeltingers), 1908 (fra P.F. Winther) og i 1915 (fra G. Wankel). CPC fikk konsesjon av regjeringen i 1915 til oppføring av sementfabrikk. Men på grunn av tilstrekkelig tilgang på kalkstein fra [[Langøya (Re)|Langøya]] til fabrikken på [[Christiania_Portland_Cementfabrik|Slemmestad]], ble dette ikke noe av selv om det ble gjort visse forberedende arbeider.

Christiania Eiendomsselskap (eid av [[Norcem]] som CPC hadde fusjonert til i 1968) solgte mesteparten av øya til Sande og Holmestrand kommuner for å sikre friluftsinteresser. En tomt ble behold for fremtidig bygging av firmahytter til Norcem. Selgerne forbeholdt seg retten til tilbakekjøp hvis det skulle bli behov for å utnytte kalksteinsforekomsten.