Redigerer Komma (avsnitt)

== Historikk ==
Bruken av komma i Vesten går tilbake til [[Antikkens Hellas|den greske antikken]], og ordet «komma» har opphav i gresk «kómma», med betydning «del av en setning».  Dette ordet har igjen
rot i verbet «kóptein» = «hogge av».<ref name=ETYM1/>

Aristofanes fra [[Byzantium]] (omkring 257 f.Kr - 180 f.Kr)<ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/biography/Aristophanes-of-Byzantium|tittel=Aristophanes Of Byzantium {{!}} Greek critic and grammarian|besøksdato=2021-02-11|språk=en|verk=Encyclopedia Britannica}}</ref> fant opp et system av ''theséis'' ([[latin]]: ''distinctiones'') som skilte tekstavsnittene og opplyste hvor lang pausen skulle være etter et avsnitt ved høytlesing. Aristofanes var hovedbibliotekar i [[Alexandria]] og regnes som [[tegnsetting]]ens far. Han benyttet et system av prikker: De lengste avsnittene (''periodos'') sluttet med en prikk høyt oppe; et mellomlangt avsnitt (''colon'') med en prikk langt nede (.), og et kort avsnitt (''comma'') med en prikk midt mellom høyt og lavt (·).<ref>{{Kilde www|url=http://www.stsc.hill.af.mil/crosstalk/1994/11/xt94d11m.asp|tittel=Points to Ponder|besøksdato=2021-02-11|forfattere=Robert Bliss, Curmudgeon in Residence|dato=1994|verk=CrossTalk: The Journal of Defensive Software Engineering,via Wayback Machine web.archive.org|forlag=U.S. Air Force Software Technology Support Center (STSC)|sitat=|arkiv-dato=2002-11-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20021128183413/http://www.stsc.hill.af.mil/crosstalk/1994/11/xt94d11m.asp|url-status=unfit}}</ref>

Komma  i sin moderne skikkelse utviklet seg fra en skråstrek (/) benyttet fra 1200- til 1600-tallet for å beskrive en pause. Skråstreken (/) sank med tiden lenger ned (<sub>/</sub>), og endte med at stå litt under midtnivået, slik vi stadig ser det i dag på et komma (,). Det moderne komma ble først tatt i bruk av  [[Aldo Manuzio]] ([[1450]]–[[1515]]) og kalles iblant «halvsirkulært komma».<ref>{{Kilde www|url=http://www.englishproject.org/april-and-comma|tittel=APRIL and the COMMA {{!}} English Project|besøksdato=2021-02-11|forfattere=|dato=|verk=www.englishproject.org|forlag=|sitat=In the 1490s, Aldus Manutius of Venice considered the comma question. The full stop had already arrived as the mark to end a sentence so a comma could not simply be a dot on the line, but, by the addition of a tail, Aldus gave the world a punctuation mark that the world has seen fit to keep. Aldus’s comma, sometimes called the ‘semicircular comma’, was a flexible and useful shape.|arkiv-dato=2016-12-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161221234808/http://www.englishproject.org/april-and-comma|url-status=yes}}</ref> Manuzio var [[forlegger]] i [[Venezia]] i boktrykkerkunstens barndom, og sentral i utviklingen av [[Typografi|typografien]], herunder moderne bruk av komma. Han fastsatte i 1494 hvordan komma og semikolon skulle settes på trykk, og fikk videre utarbeidet grammatisk funderte regler for tegnsetting. Hensikten med bruken var å lette lesingen.<ref name=SNYTT1/>

Etter at den [[Belgia|belgiske]] [[matematiker]]en [[Simon Stevin]] i [[1585]] introduserte [[desimaltall]], ble det først brukt en rekke forskjellige måter for å skrive slike tall.<ref name=CAJ/> For eksempel kunne desimaltallet 0,3578
skrives på begge de to følgende formene:

:<math>3^{(1)}5^{(2)}7^{(3)}8^{(4)}</math>
:<math>0.\overset{i}{3}.\overset{ii}{5}.\overset{iii}{7}.\overset{iv}{8}</math>

Den skotske matematikeren [[John Napier]] var den første til å skrive desimaltall slik vi gjør det i dag.<ref name=CAJ/>  Han vekslet mellom bruk av komma og punktum.