Redigerer Kolahalvøya (avsnitt)

==Geografi==
===Beliggenhet og oversikt ===
Halvøya ligger lengst nordvest i Russland, og nesten fullstendig nord for polarsirkelen; den grenser til [[Barentshavet]] i nord og [[Kvitsjøen]] i øst og sørøst.<ref name="AtlasI">''1971 Atlas of Murmansk Oblast'', s.&nbsp;I</ref> Geologisk sett tar halvøya opp den nordøstlige kanten av [[Det baltiske skjold]].<ref name="GSE" /> Den vestre grensen til halvøya strekker seg langs [[meridian]]en fra [[Kolabukta]] gjennom [[Kola (elv)|Kola-elvens]] elvedal, [[Imandra]], og elven [[Niva]] til [[Kandalaksjabukta]],<ref name="GSE">[[Store sovjetiske encyklopedi]]. [http://slovari.yandex.ru/~книги/БСЭ/Кольский%20полуостров/ Innlegg om Kolahalvøya] {{Wayback|url=http://slovari.yandex.ru/~%D0%BA%D0%BD%D0%B8%D0%B3%D0%B8/%D0%91%D0%A1%D0%AD/%D0%9A%D0%BE%D0%BB%D1%8C%D1%81%D0%BA%D0%B8%D0%B9%20%D0%BF%D0%BE%D0%BB%D1%83%D0%BE%D1%81%D1%82%D1%80%D0%BE%D0%B2/ |date=20140924040750 }}}</ref> selv om noen kilder dytter grensen helt til Russlands grense til [[Finland]].<ref name="Bartold">See, for example, Bartold, s.&nbsp;14</ref> Med en mer restriktiv definisjon dekker halvøya omtrent {{formatnum:100000}} km<sup>2</sup>.<ref name="GSE" /> Den nordre kysten er bratt og høy, mens sydkysten er flat.<ref name="GSE" /> Den vestre delen av halvøya er dekket av to fjellkjeder: [[Khibiny-fjellene]] og [[Lovoziorskije Tundry]];<ref name="GSE" /> sistnevnte inneholder halvøyas høyeste punkt — [[Tsjasnatsjorr]], som er 1191 moh.<ref name="AtlasI" /> [[Kejvij]]-[[vannskille]]t ligger i den sentrale del.<ref name="GSE" /> Fjellreliefene av [[Murmankysten|Murman-]] og [[Kandalaksjakysten]] strekker seg fra sørøst til nordvest, noe som speiler halvøyas [[orografi]]ske hovedtrekk.<ref name="AtlasI" />

Administrativt består territoriet av [[Lovozerskij rajon|Lovozerskij]] og [[Terskij rajon (Murmansk oblast)|Terskij rajon]], deler av [[Kandalaksjskij rajon|Kandalaksjskij]] og [[Kolskij rajon]], samt territorier underlagt byene [[Murmansk]], [[Ostrovnoij (Murmansk oblast)|Ostrovnoij]], [[Severomorsk]], [[Kirovsk (Murmansk oblast)|Kirovsk]], og deler av territorier underlagt [[Apatity]], [[Olenegorsk]], og [[Poljarnye Zori]].<ref name="Atlas20072">''2007 Atlas of Murmansk Oblast'', s.&nbsp;6–7</ref>

[[File:Panorama Kola.jpg|thumb|500px|center|Kolahalvøya ved [[Murmansk]]]]

===Naturressurser===
Fordi den siste istid fjernet det øverste av jordas [[sediment]]lag,<ref name="AtlasI" /> er Kolahalvøya ekstremt rikt på forskjellige malm og mineraler på overflatenivå, blant annet [[apatitter|apatitt]] og [[nefelin]]; [[Kobber|kopper]], [[nikkel]], og [[jernmalm]]; [[glimmer]]; [[kyanitt]]er; [[keramiske materialer]],<ref name="AtlasII">''1971 Atlas of Murmansk Oblast'', s.&nbsp;II</ref> samt [[sjeldne jordarter]] og [[jernholdig|ikkejernholdig]] malm.<ref name="GSE" /> Forekomster av byggmaterialer som [[granitt]], [[kvartsitt]], og [[kalkstein]] finnes også rikelig.<ref name="AtlasII" /> [[Kiselgur]]forekomster er vanlig nær innsjøer, og brukes til å produsere [[Byggisolasjon|isolasjon]].<ref name="AtlasII" />

===Klima===
[[File:E105 Hibinu.jpg|thumb|[[Khibiny-fjellene]] har et arktisk-moderat klima]]
Nærheten til [[Golfstrømmen]] fører til usedvanlig høye vintertemperaturer, noe som fører til betydelige temperaturforskjeller mellom land og Barentshavet, og i fluktuerende temperaturer ved kraftige vindkast.<ref name="AtlasII" /> [[Sykloner]] er typisk i de kalde sesongene, selv om de varme sesongene er karakterisert av [[antisykloner]].<ref name="AtlasII" /> [[Monsun]]vinder er vanlig i de fleste områder, med syd- og sydvestlig vind dominerende i vintermånedene, og med noe utpreget østlig vind i sommer.<ref name="AtlasII" /> Sterke [[storm]]vinder blåser i omtrent 80–120&nbsp;dager i året.<ref name="AtlasII" /> Murmankystens vann er varme nok til å forbli isfri selv på vinterstid.<ref name="Field">Field</ref>

Regnnivået på halvøya er relativt høyt: 1000 millimeter faller i fjellene, 600-700 millimeter på Murmankysten, og 500-600 i andre områder.<ref name="AtlasII" /> De våteste månedene er august til oktober, mens mars og april er tørrest.<ref name="AtlasII" />

Den gjennomsnittlige temperatur i januar er omtrent -10 C°, med kaldere temperaturer mer typisk for de sentral deler av halvøya.<ref name="GSE" /> Gjennomsnittstemperaturen i juli er +11 C°.<ref name="GSE" /> De laveste temperaturer målt når -50 C° i de sentrale deler av halvøya, og -35 til -40 C° ved kysten.<ref name="AtlasII" /> De høyeste målt når +30 C° på nesten alle deler av halvøya.<ref name="AtlasII" /> Rim kan begynne så tidlig som august, og kan vare så lenge som til mai og til og med juni.<ref name="AtlasII" />

===Flora og fauna===
[[Fil:Hjortron.jpg|thumb|right|Moden multe]]
[[Fil:Polarfuchs 1 2004-11-17.jpg|thumb|En fjellrev]]

Halvøya er dekket av [[taiga]] i sør og [[tundra]] i nord.<ref name="GSE" /> På tundraen begrenser kalde og vindfulle forhold, samt permafrost, treveksten, noe som fører til et landskap dominert av gress, villblomster, og busker som dvergbjørk og multe.<ref name="NatGeo">World Wildlife Fund (2001). [https://web.archive.org/web/20100308064632/http://www.nationalgeographic.com/wildworld/profiles/terrestrial/pa/pa1106.html «Kola Peninsula tundra». WildWorld Ecoregion Profile. National Geographic Society.] Arkivert fra [http://www.nationalgeographic.com/wildworld/profiles/terrestrial/pa/pa1106.html originalen 8. mars 2010]</ref> I nordlige kystområder er [[Lav|stein-]] og [[busklav]] vanlig.<ref name="NatGeo" /> Taigaen i sør består hovedsakelig av [[furu]] og [[gran]].<ref name="GSE" />

Reinsdyrflokker beiter på gress-slettene om sommeren.<ref name="NatGeo" /> Andre dyr som finnes er blant annet [[Rødrev|rød-]] og [[fjellrev]], [[grevling]], [[elg]],<ref name="NatGeo" /> [[oter]], og [[gaupe]] i de sydlige områder.<ref name="AtlasIII">''1971 Atlas of Murmansk Oblast'', s.&nbsp;III</ref> [[mink|Amerikansk mink]], som ble sluppet ut ved elven [[Olenitsa (elv)|Olenitsa]] i 1935–1936, er nå utbredt på halvøya, og blir kommersielt jaktet på.<ref name="AtlasIII" /> [[Bever]]e, som ble truet innen 1880, ble gjeninnført i 1934–1957.<ref name="AtlasIII" /> Alt i alt finnes 32 arter av pattedyr, og opp mot 200 fuglearter på halvøya.<ref name="AtlasIII" />

[[Hvithval]] er den eneste [[hval]]art som er vanlig rundt halvøya.{{tr}} Andre delfiner, inkludert [[kvitskjeving]],{{tr}} [[kvitnos]],{{tr}} og nise,<ref>ASCOBANS. 8th Advisory Committee Meeting. [http://www.ascobans.org/sites/default/files/document/AC8_29_Rep_Nordic%20sub-group_final_1.pdf Report of the Nordic sub-Group on Research Priorities for ASCOBANS, Charlottenlund]. February&nbsp;14, 2001.</ref> samt store hvaler, som [[grønlandshval]], [[knølhval]], [[blåhval]], og [[finnhval]], besøker også området.{{tr}}

Kandalaksjabukta og Barentshavet er viktige yngleplasser for storkobbe og [[ringsel]].{{tr}} [[Havert]]er er sjeldne, og endemisk til Barentshavet.{{tr}} [[Grønlandssel]]er kan også ses av og til.{{tr}}

29 ferskvannsfiskearter anerkjennes på halvøyas område, inkludert [[ørret]], [[stingsild]], [[gjedde]] og [[abbor]].<ref name="AtlasIII" /> Elvene er et viktig habitat for [[atlanterhavslaks]], som vender hjem fra [[Grønland]] og [[Færøyene]] for å yngle i [[ferskvann]]. Som et resultat av dette har [[sportsfiske]] utviklet seg, med en rekke hytter og leirer tilgjengelig for sportsfiskere.<ref name="Richmond365">Richmond, s.&nbsp;365</ref> [[Kandalaksja naturpark]], etablert i 1932 for å beskytte bestanden av [[ærfugl]],<ref name="KNR">Kandalaksja naturparks hjemmesider. [http://www.wild-russia.org/bioregion2/2-kandalakshsky/2_kandal.htm Forside]</ref> er organisert i tretten inndelinger med beliggenhet i Kandalaksjabukta, samt langs kyster av Barentshavet.<ref name="TerskyD">''Tersky District'', s.&nbsp;16</ref>

===Hydrologi===
[[File:Chibini massif and lake imandra.jpg|thumb|[[Imandra (innsjø)|Innsjøen Imandra]] sett fra [[Khibiny-fjellene]]]]
[[File:Umbozero.jpg|thumb|Umbozero-innsjøen]]
Kolahalvøya har mange små, men raske, [[elv]]er med [[stryk]].<ref name="AtlasII" /> Den viktigste av dem er [[Ponoj (elv)|Ponoj]], [[Varzuga (elv)|Varzuga]], og [[Umba (elv i Russland)|Umba]], [[Teriberka (elv)|Teriberka]], [[Voronja (elv)|Voronja]], og [[Jukanga (elv)|Jukanga]].<ref name="GSE" /> De fleste elvene har sitt utspring fra [[innsjø]]er og [[sump]]er, og samler vann fra smeltende snø.<ref name="AtlasII" /> Elvene blir fryst om [[vinteren]], selv om områdene med sterke stryk fryser senere, eller ikke i det hele tatt.<ref name="AtlasII" />

Store innsjøer er [[Imandra]], [[Umbozero]], og [[Lovozero]].<ref name="GSE" /> Det er ingen innsjøer med areal på mindre enn 0,01&nbsp;km².<ref name="AtlasII" /> Sportsfiske finnes i området.<ref name="Richmond365" />

===Økologi===
Kolahalvøya har lidd stor økologisk skade, hovedsakelig fra forurensning fra militær (hovedsakelig maritim-) produksjon, industriell [[apatitt]]utvinning, og militært atomavfall.<ref name="NatGeo" /> Omtrent 137 aktive, og 140 utrangerte eller ubrukte maritime kjernereaktorer, produsert av det sovjetiske militære, finnes på halvøya.<ref name="Avenhausetal">Avenhaus et al, s.&nbsp;247</ref> I 30 år ble atomavfall dumpet i havet av [[Nordflåten]] og [[Murmansk Shipping Company]].<ref name="Avenhausetal" /> Det er også bevis for forurensning fra [[Tsjernobylulykken]] i 1986, med kontaminasjon funnet i reinsdyrkjøtt og andre dyr,<ref name="NatGeo" /> og fra de kontrollerte atomsprengningene i 1972 og 1984, 21 kilometer nordvest for [[Kirovsk (Murmansk oblast)|Kirovsk]].<ref name="EconStrategy">Ministry of Economic Development of Murmansk Oblast. [http://economics.gov-murman.ru/getattached.php?fileid=903 «Стратегия социально-экономического развития Мурманской области до 2020 года и на период до 2025 года»] {{Wayback|url=http://economics.gov-murman.ru/getattached.php?fileid=903 |date=20120810043128 }} (''Socioeconomic Development Strategy of Murmansk Oblast Until 2020 and for the Period Until 2025'')</ref> I tillegg finnes flere atomvåpenprøvefelt og radioaktivavfallslagere på øya.<ref name="Avenhausetal" />

Den største industrielle forurenseren er [[Nornickel]] i [[Montsjegorsk]] — med de store [[smelteverk]] ansvarlig for over 80 % av [[svoveldioksid]]-utslipp og for nesten alt [[nikkel]] og [[Kobber|kopper]]-utslipp.<ref name="Rigina">Rigina, s.&nbsp;73.</ref> Andre større forurensere er varmekraftverket i Apatity og Murmansk.<ref name="EconStrategy" />