Redigerer Koks (avsnitt)

==Historikk==
Historisk har koks hatt en viktig funksjon som brensel i byer og tettsteder, og som energibærer og ingrediens i en rekke industrielle prosesser. Koks avgir lite røyk ved [[forbrenning]], og var et nødvendig alternativ der man av miljøhensyn forbød bruk av kull i bykjernen.

Koks var mye brukt til oppvarming i norske husholdninger før, særlig i byer og tettsteder, men ble byttet ut med oljefyring og elektrisitet i 1960-åra.

[[Norsk Koksverk]] A/S i [[Mo i Rana]], som var i drift fra 1964 til 1988, skulle sikre avsetning av produksjonen ved de norske kullgruvene på Svalbard og sørge for innenlandsk produksjon av koks for å gjøre smelteindustrien mindre avhengig av import. 
<gallery>
Fil:Kokshenting - no-nb digifoto 20160315 00538 NB NS NM 11492.jpg|Koks var mye brukt til oppvarming før, særlig i byer og tettsteder, men ble byttet ut med olje og elektrisitet i 1960-åra. Bildet viser kokshenting i Oslo rundt 1918.{{byline|[[Narve Skarpmoen]], [[Nasjonalbiblioteket]]s bildesamling}}
Fil:Fredensborgveien ved Ladegangene - 6.6.1932 - Ruth Raabe - Oslo Museum - OMu.F26830.jpg|Salg av kull, koks og ved i [[Fredensborgveien (Oslo)|Fredensborgveien]] i Oslo 1932.{{byline|Ruth Raabe, [[Oslo bymuseum]]}}
Fil:Kulkompagniet af 1871. Kull koks og solarolje (17076698321).jpg|«Kulkompagniet af 1871. Kull, koks og solarolje» på [[Laksevåg]] i Bergen rundt 1935. «Solarolje» er en gammel betegnelse for middels lett [[dieselolje]] (gassolje). {{byline|[[John Grieg]]s trykkeri, Nasjonalbibliotekets bildesamling}}
</gallery>

=== Bruk i dag===
[[File:Luleå - KMB - 16000300039847.jpg|thumb|Koksverket på [[SSAB]]s industriområde i [[Luleå]] i Sverige {{byline|Bengt A Lundberg , 2004}}]]
[[File:DSCF6113.JPG|thumb|Menn, utkledt i uniformer ved 25-års-minnet om unntakstilstanden i det kommunistiske Polen 1981–1983, varmer seg på en utendørs koksovn. {{Byline|Hubert Śmietanka, 2006}}]]
I vesten benyttes koks nå i hovedsak til jern-og stålproduksjon, der koksen fungerer som [[reduksjonsmiddel]] for å trekke oksygenet ut av jernmalmen. Siden koks er hardere enn steinkull, så tåler den bedre vekten av jernmalmen i [[Masovn|masovnen]] og sikrer nødvendig gassgjennomstrømning for reduksjonsprosessen.

Produksjonen av koks gir en rekke biprodukter, herunder [[Hydrokarbon|hydrokarboner]] og [[svovel]]. Tilknyttet koksverkene ble det derfor anlagt [[gassverk]], som produserte [[lysgass]] til oppvarming, koking og belysning.

Koks benyttes fortsatt som brensel i husholdninger, men den høye forbrenningstemperaturen krever spesialbygde [[ovn]]er med steinforing for å hindre nedsmelting av jernet i selve ovnen. Siden koks består av nesten ren [[karbon]], er der lite aske og slagg som blir tilbake.