Redigerer Kognitivt system (avsnitt)

== Struktur og funksjon ==
Et kognitivt system består av flere integrerte komponenter, inkludert persepsjon, oppmerksomhet, hukommelse, språk, emosjoner og beslutningstaking.{{sfn|Stein|2012|p=435}} Disse komponentene samarbeider dynamisk og parallelt gjennom et komplekst samspill mellom ulike modaliteter og hierarkiske lag.{{sfn|Goodfellow|2016|pp=3–4}}

Kognitive systemer er multimodale – de mottar og bearbeider informasjon gjennom mange forskjellige sensoriske og motoriske kanaler, som syn, hørsel, berøring, lukt, smak, kroppslige fornemmelser og bevegelse. Disse modalitetene fungerer som spesialiserte inngangsporter for ulike typer data, og evnen til å integrere slike inputs til helhetlige representasjoner er sentral for menneskelig erfaring og forståelse.<ref>Shimojo & Shams (2001)</ref>

Parallelt er kognitive systemer lagdelte og hierarkiske. På de lavere nivåene foregår automatiserte prosesser som sanseinntrykk, mønstergjenkjenning, motoriske responser og grunnleggende emosjonelle reaksjoner. Disse grunnprosessene danner fundamentet som mer avanserte nivåer bygger på – nivåer som muliggjør konseptuell abstraksjon, språk, symbolsk resonnering og langsiktig planlegging. Moderne teorier innen nevrovitenskap og AI fremhever hvordan slike hierarkier ofte er organisert som dypt lagdelte systemer, der hvert lag bearbeider og transformerer informasjon før den sendes videre.<ref>Felleman & Van Essen (1991); LeCun et al. (2015)</ref>

Det finnes en tydelig korrelasjon mellom antall modaliteter et kognitivt system bearbeider, og hvor mange integrerende lag systemet trenger for å oppnå helhetlig forståelse og koordinert respons.{{sfn|Goodfellow|2016|pp=562–564}}{{sfn|Stein|2012|pp=15–18}} Hver modalitet representerer en unik type data med egne strukturer, rytmer og meningsbærende signaler. Jo flere slike modaliteter som aktiveres samtidig – for eksempel i en situasjon der man ser, hører og beveger seg samtidig mens man tolker språk og emosjonelle signaler – desto mer krevende blir det å skape koherent mening på tvers av dem.{{sfn|Stein|2012|p=7}}{{sfn|Eysenck|2020|p=42}}
[[Fil:Kognitive lag.png|miniatyr|500x500pk|Figuren illustrerer en generell trend observert i kunstige kognitive systemer: Jo flere modaliteter et system må integrere, desto flere prosesseringslag kreves for å oppnå helhetlig forståelse og koordinert atferd. Selv om menneskelig kognisjon er mer kompleks og kroppslig forankret, gir dette prinsippet innsikt i behovet for strukturell dybde ved multimodal informasjonsbehandling.<ref>Bommasani, R., Hudson, D. A., Adeli, E., Altman, R., Arora, S., von Arx, S., et al. (2021). ''On the Opportunities and Risks of Foundation Models''. Stanford Institute for Human-Centered AI. Tilgjengelig via: https://arxiv.org/abs/2108.07258</ref>{{sfn|Goodfellow|Bengio|Courville|2016|pp=562–564}}
]]
For å håndtere denne kompleksiteten må systemet ha flere lag som fungerer som oversettelsesenheter og syntesenivåer, hvor informasjon fra ulike modaliteter integreres til felles begreper, situasjonsforståelser og handlingsvalg. Slike lag gjør det mulig å oversette mellom sensoriske input og abstrakte modeller av virkeligheten, og mellom ulike former for representasjon – som visuelle bilder, språklige begreper og kroppslige impulser.{{sfn|Goodfellow|2016|pp=562–564}}{{sfn|Stein|2012|pp=657–660}}

Dette innebærer at kognitive systemer med høy multimodal kapasitet – som mennesker – nødvendigvis må ha en dypt lagdelt struktur, der hvert nivå bidrar til å koordinere og forene data fra mange kilder. Systemer med færre modaliteter, som enkelte enklere maskinsystemer eller sanseorganismer, kan operere effektivt med færre lag, fordi integrasjonsbehovet er lavere.{{sfn|Goodfellow|2016|pp=3–4}}{{sfn|Eysenck|2020|pp=182–184}}

Denne sammenhengen mellom modalitetsmangfold og hierarkisk dybde bidrar til å forklare hvorfor høyere kognitiv kompleksitet krever mer enn bare økt datakraft – det krever også strukturell dybde og arkitektonisk fleksibilitet i systemet.
Bevisste og ubevisste prosesser samhandler kontinuerlig i dette systemet. Ubevisste prosesser kan raskt og automatisk bearbeide input innenfor og mellom modaliteter, mens bevisste prosesser muliggjør refleksjon, språklig representasjon og komplekse vurderinger. Denne vertikale og horisontale integrasjonen – mellom modaliteter og gjennom lag – gir kognitive systemer en fleksibel arkitektur som gjør det mulig å bevege seg fra enkel persepsjon til kompleks resonnering.{{sfn|Eysenck|2020|p=193}}{{sfn|Eysenck|2020|pp=619–620}}

Denne strukturen muliggjør alt fra instinktive reaksjoner til kreativ problemløsning og kulturell meningsdannelse. Mennesker kan dermed tilpasse seg stadig nye situasjoner, koordinere sosialt, og utvikle personlig identitet og selvrefleksjon i møte med et mangfoldig og foranderlig miljø.<ref>Dehaene (2020); Clark (2015)</ref>