Redigerer Kobber- og svovelkisgruvene på Ytterøya (avsnitt)

== Kobberverk ==
På [[Ytterøy]] i [[Trondheimsfjorden]] kan det ha vært utvunnet [[kobber]] fra tidlig på [[1500-tallet]]. I 1635 ble gitt kongelig tillatelse til kobberdriften «som for tiden ligger stille», noe som skulle bety at det var drift tidligere. I 1518 kan det ha vært prøvedrift på Ytterøya, uten at det er kjent hvor omfattende og varig virksomheten var. Dette kan være landets eldste kobberverk ([[Kvikne kobberverk]] ble etablert i 1630).<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Norsk bergindustrihistorie|url=http://snl.no/Norsk_bergindustrihistorie|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-01-25|besøksdato=2023-01-29|språk=no|fornavn=Svein|etternavn=Askheim}}</ref><ref name=":0"/><ref name=":1"/> 27. juli 1516 skriver erkebiskop Erik Valkendorf at han hadde fått lokalisert et «Kaaberbierg 8 store Miile fra Trundem». Historiker og statsgeolog [[Rolf Falck-Muus]]<ref>{{cite web|url=https://lokalhistoriewiki.no/index.php?curid=109078|title=Rolf Falck Muus|publisher=Lokalhistoriewiki|access-date=2021-03-27}}</ref>, som har gransket kildematerialer for dette, mener det dreier seg om kobberfeltet på Ytterøy, i sin avhandling ''Ytterøen Kaaberverk.''<ref>{{cite web|url=http://v1.steinkjerkunnskapsportal.no/egge/index.php?meny=102|title=Ytterøyens Kaaberverk|publisher=Historie og Kulturlandskap – Steinkjer Kunnskapsportal|access-date=2021-03-27}}</ref><ref>{{cite web|url=https://www.levanger.kommune.no/Global/Bibliotek/Lokalhistorie/Scanning/Ytteroens_Kobbervaerk.pdf|title=Ytterøyens Kaaberverk – et av de eldste bergverkene våre|publisher=Særtrykk av Nord-Trøndelag Historielag Årbok 1956|access-date=2021-03-27|archive-date=2015-05-30|archive-url=https://web.archive.org/web/20150530172342/http://www.levanger.kommune.no/Global/Bibliotek/Lokalhistorie/Scanning/Ytteroens_Kobbervaerk.pdf|url-status=yes}}</ref> «Kaaberbierg 8 store Miile fra Trundem» kan også ha vært i [[Selbu]], [[Meldal]], [[Løkken Verk|Løkken]], [[Meråker]] eller Kvikne.<ref name=":0"/><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2005 | tittel = Kulturvern ved bergverk 2005 | isbn = 8291337373 | forlag = Norsk bergverksmuseum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012070408287}}</ref> Ytterøya ligger omkring 4 mil (40 km) sjøveien fra Trondheim.<ref name="Espelund">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1998 | tittel = Kobber i Det Nordenfjeldske Bergamt | isbn = 8299243041 | forlag = Arketype forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011090708109 | forfatter=Espelund, Arne }}</ref>

Ytterøya har ikke vassdrag som kunne forsyne det store [[vannhjul]]et som ble brukt i smelteprosessen, og smeltehytta ble lagt på [[Ekne]] på fastlandet (i den senere [[Levanger]] kommune). Malmen ble fraktet med båt over fjorden. Hytte-elva på Ekne het tidligere Vestrumelva og navnebyttet kom trolig av smeltehytta som lå der. Malmen inneholdt bare 3 % kobber og det gikk med mye ved for å smelte ut ren kobber. Bønder i hele distriktet, også på [[Frosta]] og i [[Leksvik]], leverte etter pålegg ved til smeltingen samt til fyrsetting i gruven på Ytterøya, noe som førte til snauhogging av store områder. Gårdene i [[Skogn]] og [[Verdal]]en ble pålagt å levere 2 til 4 [[Favn ved|favner]] ved årlig avhengig av størrelse på gården. Fra Frosta og Leksvik leverte gårdene 1 til 3 favner årlig. Veden ble levert ved sjøen ved smeltehytta.<ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1926 | tittel = Skogn historie | utgivelsessted = no | forlag = I kommisjon hos B. Turn-Paulsen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009110304102}}</ref> 

På Ekne er sporene etter virksomheten nesten helt borte.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/trondelag/xl/her-startet-kobberhistorien-i-norge-1.12656473|tittel=Her startet kobberhistorien i Norge|besøksdato=2023-01-29|dato=2015-12-26|fornavn=Bjørn|etternavn=Solli|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref name=":0"/> I strandkanten på Ekne ligger en del slagg som spor etter virksomheten. Det er noe usikkert i hvilke perioder på 1600- og 1700-tallet det var drift i gruvene.<ref name="smeltehytter">{{Kilde bok | forfatter = Østensen, Per Øyvind | utgivelsesår = 1999 | tittel = Smeltehytter for koppar i Midt-Norge | isbn = 8291337187 | utgivelsessted =Norge | forlag = Norsk bergverksmuseum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016042208102}}</ref> Produksjonen på 1600-tallet var på noen tonn årlig, på 1800-tallet var produksjonen på opp mot 15 tonn kobber årlig. Fra 1721 var det opphold i driften. I 1850 ble satt opp en smeltehytte på Brattreit (ved [[Malm]] i [[Beitstad]]) tatt i bruk. Smeltehytta på Brattreit var i drift i 10–15 år fra 1850.<ref name="Espelund"/>