Redigerer Knidos (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Roman gold vase.JPG|thumb|left|upright|Vase av gull funnet j havet utenfor Knidos, datert til 25 f.Kr.-50 e.Kr., nå [[British Museum]]<ref>[https://www.britishmuseum.org/research/collection_online/collection_object_details.aspx?objectId=466058&partId=1&place=34940&plaA=34940-3-2&page=1 British Museum Collection]</ref>]]
[[Fil:GiorcesCnido5.jpg|right|thumb|upright|Solur på Knidos.]]
[[Fil:Knidos-coin-Aphrodite.jpg|right|thumb|upright|[[Graving]] av en mynt fra Knidos som viser Praxiteles' berømte Afrodite-statue.]]
=== Antikken ===
Knidos var en [[Hellenisme|hellenistisk]] by i [[senantikken]]. I henhold til Herodotos<ref> Herodotos: ''Historier'', I.174</ref> var innbyggerne kolonister fra [[Lakonia]] på [[Peloponnes]], men tilstedeværelsen av ''demiourgos'', en samfunnsklasse av arbeidere, antyder en grunnleggelse eller senere innflytelse av andre [[Dorere|doriske grekere]], muligens fra [[Argos]]. [[Diodorus Siculus]]<ref>Diodorus Siculus: ''Bibliotheca Historica'', 5.53</ref> hevdet at Knidos ble grunnlagt av koloniser fra både Lakonia og Argos.<ref>Duncker, Maximillian Wolfgang (1883): ''History of Greece: From the Earliest Times to the End of the Persian War'', oversettelse ved S.F. Alleyne, London: Richard Bentley & Son</ref> Sammen med [[Halikarnassos]] (dagens tyrkiske by [[Bodrum]]) og de [[Rhodos|rhodesiske]] byene [[Lindos]], [[Kameiros]] og [[Ialyssos]] da den forbundet [[det doriske hexapolis]], som holdt deres møter på Triopion, og det ble feiret leker til ære for [[Apollon]], [[Poseidon]] og [[Nymfe (mytologi)|nymfene]].<ref name="Chisholm"/> Her lå også tempelet til [[Afrodite]] med dens berømte statue [[Afrodite fra Knidos]].<ref>Grout, James: [http://penelope.uchicago.edu/~grout/encyclopaedia_romana/greece/hetairai/aphrodite.html «Aphrodite of Cnidus»], ''Encyclopædia Romana''</ref>

Byen ble først styrt av et [[oligarki]]sk senat, sammensatt av seksti medlemmer og ledet av magistrat, men selv om det er vist ved inskripsjoner at gamle navn fortsatte til en meget sen periode, gjennomgikk konstitusjonen gjennom en folkelig omforming. Byens lokalisering var velegnet for å drive handel, og betydelig rikdom samlet seg i byen, noe som bidro til at den koloniserte øya [[Lipari|Lipara]] nord for [[Sicilia]] og grunnla en by på øya Korkyra Melaina (dagens [[Korčula]]) i [[Adriaterhavet]]. Byen måtte underkaste seg den persiske konge [[Kyros den store]], og fra [[slaget ved Eurymedon]] mellom [[det athenske sjøforbundet]] og [[Persia]] ble de underlagt [[Athen]].<ref name="Chisholm"/> I løpet av den [[Hellenisme|hellenistiske]] tiden hadde Knidos en medisinsk skole. Teorien at denne skolen eksisterte allerede ved begynnelsen av [[klassisk tid]] har intet reelt grunnlag.<ref>Benedetto, Vincenzo Di (1980): «Cos e Cnido», i: Grmek, M.D., red.: ''Hippocratica - Actes du Colloque hippocratique de Paris 4-9 septembre 1978', Paris, 97-111, se også Thivel, Antoine (1981): ''Cnide et Cos ? : essai sur les doctrines médicales dans la collection hippocratique'', Paris (passim), ISBN 22-51-62021-4; jf. omtale av Otta Wenskus hos [https://www.jstor.org/discover/10.2307/27688435?uid=3737864&uid=2129&uid=2&uid=70&uid=4&sid=21104394691947 JSTOR].''</ref> 

Da Romerriket ekspanderte inn i regionen underkastet Knidos seg raskt og ble belønnet for den hjelp som de ga romerne i kampen mot mot greske [[Antiokos III den store]] av [[Selevkideriket]]. De ga dem en form for selvråderett under romersk styre.<ref name="Chisholm"/> 

Knidos frambrakte flere betydelige personligheter: [[astronomi|Astronomen]] og [[Matematikk|matematikeren]] [[Eudoksos fra Knidos|Eudoksos]] på 300-tallet f.Kr.<ref> Fox, Robin Lane (2006): ''The Classical World'', Penguin, s. 177</ref> [[Ktesias]], lege og historiker, skrev blant annet en [[Perserriket|persisk historie]] på 400-tallet f.Kr. Ingeniøren [[Sostratos fra Knidos|Sostratos]] er særlig for hans mest prestisjefylt arbeid med [[fyrtårnet på Faros ved Alexandria]], bygget ca. 280 f.Kr.<ref name="Baynes"/> Artemidoros Knidos på 100-tallet f.Kr. er i dag mest kjent for å være en mindre figur i [[William Shakespeare]]s drama [[Julius Cæsar (skuespill)|''Julius Cæsar'']] (1599).

=== Middelalderen ===
I løpet av den [[Østromerriket|bysantinske]] perioden må det fortsatt ha vært en betydelig befolkning ettersom ruinene viser et stort antall bygninger i bysantinsk stil, og kristne graver var vanlige i nabolaget.<ref name="Chisholm"/> 

Biskop Ioannes av Knidos deltok i [[konsilet i Khalkedon]] i 451 og var en av de som signerte et brev som i 458 som biskopene i den romerske provinsen [[Karia]], som Knidos tilhørte, sendte til den bysantinske keiser [[Leo I (keiser)|Leo I]] etter mordet på [[Proterius av Alexandria]]. Biskop Evander var ved [[andre konsil i Konstantinopel]] i 553 g biskop Stauratius ved [[andre konsil i Nikea]] i 787.<ref>Lequien, Michel (1740): [https://books.google.com/books?id=0agp0mJFG_sC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false ''Oriens christianus in quatuor Patriarchatus digestus''], bind I, Paris, coll. 917-918</ref><ref> Janin, Raymond (1956): [http://booksnow.scholarsportal.info/ebooks/oca2/4/dictionnairedhis13bauduoft/dictionnairedhis13bauduoft.pdf «Cnide»] (PDF), i: ''Dictionnaire d'Histoire et de Géographie ecclésiastiques'', bind XIII, Paris, col. 179</ref>